• Det virker som Regjeringen har et Rimi-prinsipp for høyere utdanning og forskning.

KRISTINE HOLMELID kristine.holmelid@bt.noDet var en av flere sterke meldinger fra medlemmer av ledelsen ved Universitetet i Bergen (UiB) da de i går møtte utdanningsminister Trond Giske. Billigere og billigere Flere av medlemmene i Det Akademiske kollegium og fakultetsledere ved UiB var kritiske til deler av stortingsmeldingen om høyere utdanning.Psykologiprofessor Holger Ursin fremhevet ordningen om opprykk til personlig professorat, som i stortingsmeldingen er foreslått fjernet.— Det er mulig at det er et ledd i et Rimi-prinsipp for høyere utdanning og forskning at Norge skal bli billigere. Studenter skal studere kortere og enklere, og vi slipper å betale professorlønn til dem som egentlig har professorkompetanse, heter det i innspillet som ministeren fikk med seg i håndbagasjen tilbake til Oslo. - Professoropprykk beholdes Giske måtte innrømme at det er mange gode grunner til å beholde denne ordningen. Og etter det Bergens Tidende forstår, har protestene fra akademia hatt effekt. Trolig vil en likevel gå inn for å beholde ordningen med automatisk opprykk for dem med professorkompetanse.Fagfolk ved UiB etterlyste i går pengene som skal følge reformen. Ifølge Giske skal Norge bli en ledende kunnskapsnasjon, og bli bedre på både forskning og utdanning. Ingen prislapp er så langt satt, bortsett fra hva studiefinansieringen vil koste. Svadapreik og virkelighet - Gapet mellom svadapreik og virkelighet er stor. Reformen vil koste både glød og engasjement fra de ansatte, men også penger. Ellers er stortingsmeldingen ikke verdt papiret den er skrevet på, sa professor Ingvild Sælid Gilhus ved Seksjon for religionsvitenskap.Men heller ikke i går kunne Giske gi konkrete svar.- Mitt ansvar er å få mest mulig penger til sektoren, og det er en evig kamp. Men institusjonene skal vekk fra departementets fang. Ressursene internt må institusjonene selv ta seg av, sa Giske. Studieløp I stortingsmeldingen er det foreslått at studentene skal tilbys bestemte studieløp når de begynner på universitet eller høyskole. - Studiet skal bli en helhet, der vi blant annet vil tilby bestemte "bachelor-pakker". Dette er fag etter samfunnets behov, og ikke en mer eller mindre tilfeldig sammensetning av fag, slik mange gjerne får til slutt, sa Giske.- Det er ikke alle om har en plan for studiene når de er 19 år. Veien blir gjerne til mens man går. Det må heller ikke bli slik at studenter skal være så effektive at de ikke får tid til studentpolitiske aktiviteter. Det kan få langsiktige politiske konsekvenser, sa professor Stein Kuhnle ved Institutt for sammenliknende politikk.Fakta/ stortingsmeldingen * Regjeringen foreslår blant annet kortere og mer effektive studier. Fireårig cand.mag. blir erstattet med treårig bachelor.* Studentene skal få tettere oppfølging underveis, og det skal legges mindre vekt på eksamen.* Et nytt karaktersystem fra A til F er foreslått.* Finansieringsordningen legges om. Noe av pengene blir gitt etter hvor effektive studentene er.