— Det er ikke aktuelt å be riksadvokaten om å møte i retten fysisk. Hvis partene virkelig mener at han har noe å tilføre saken, så får vi ta det over telefon, sa tingrettsdommer Brønn da retten ble satt tidlig i går morges.

Både Geir Sælevik selv og hans advokat, Arvid Sjødin, kom med heftige protester, mens førstestatsadvokat Walter Wangberg var langt mer tilfreds.

— Jeg har store problemer med å se hvorfor riksadvokaten er stevnet. Jeg kan ikke se at han er relevant for saken, sa Wangberg.

Sjødin mener derimot at riksadvokatens vitnemål er av avgjørende betydning, blant annet fordi han ikke stoppet sedelighetssaken mot Sælevik allerede i 1999, da han første gang ble orientert om påtalemyndighetens kritikkverdige saksbehandling.

Politiadvokat beklaget

I går kom retten omsider i gang med den omfattende vitneførselen. En rekke tjenestemenn innen politi og påtalemyndighet er stevnet for å forklare seg om Geir Sælevik har vært siktet eller ei, samt hva som er årsaken til den ekstremt trege saksgangen.

En av dem som i går tok på seg sin del av ansvaret, er politiadvokat Harald Bilberg, som var påtaleansvarlig i saken.

— Jeg har gjort feil i denne saken, det skal jeg innrømme. Blant annet skulle jeg sørget for å registrere motanmeldelsen som Sælevik leverte gjennom sin advokat. Men jeg kan ikke se at det har hatt noe å si for det endelige utfallet, sa Bilberg i retten.

Det var ikke nok for advokat Sjødin. Han krevde forklaring på at Bilberg i en rekke dokumenter omtaler Sælevik som siktet, når påtalemyndigheten overfor retten hevder at det aldri har vært tatt ut siktelse.

— Dessverre var jeg relativt ubevisst på hans status. Min beklagelige handling er at jeg tydeligvis har sett på avhøret av Sælevik, hvor han omtales som siktet, og brukt den betegnelsen, forklarte politiadvokaten.

- Ble ikke pågrepet

Mannen som foretok avhøret, politiførstebetjent Jan Henry Halvorsen, hevder han avhørte Sælevik som siktet «for å være grei», slik at den anmeldte lastebilsjåføren skulle få flere rettigheter under avhøret. Politiførstebetjenten hevder i tillegg at han i august i 1994 oppsøkte Sælevik kun for å høre om han hadde tid til en prat, ikke for å pågrpe ham.

— Betyr det at Geir teoretisk kunne ha satt seg i båten sin og tatt en svipptur til England i stedet for å snakke med politiet? undret Sjødin.

— Ja, det vil jeg si. Vi dro ikke opp for å hente ham, men for å høre om det passet, forklarte Halvorsen.

Uenig med riksadvokaten

Den rutinerte politimannen var også den som etter å ha mottatt anmeldelsen fra Sæleviks søster, skrev i egenrapporten sin at han mente hun snakket sant.

Han la avslutningsvis ikke skjul på at han mener riksadvokatens beslutning om å endre henleggelsesgrunnlaget for sedelighetssaken fra «etter bevisets stilling» til «intet straffbart forhold» er feil.

— Det er et resultat av et massivt press fra politikere som Sælevik har engasjert. Jeg er dypt uenig i den avgjørelsen, sa Jan Henry Halvorsen da han avsluttet sin vitneforklaring.