Videregående skole i Hordaland får gjennomgå i revisjonsrapport.

«Brot på opplæringslova», «tilfredsstiller ikkje krava i opplæringslova». Det er konklusjonene i forvaltningsrevisjonsrapporten «Tilpassa opplæring, læringsmiljø og fråværsføring i vidaregåande skular i Hordaland», som er utarbeidet av konsulentfirmaet Deloitte.

— Det hadde blitt ramaskrik i Bergen bystyre med en slik rapport om grunnskolen. Det er jo på mange måter en slakt, sier Kjersti Toppe (Sp), som sitter i både Hordaland fylkesting og i Bergen bystyre.

For noen uker siden behandlet fylkestinget rapporten. Det gikk offentligheten hus forbi.

— Inntrykket er at man ikke tar rapporten alvorlig nok. Det er spesielt. Det handler om tre år i ungdommenes liv, sier Kjersti Toppe.

Verst for de svake

I rapporten peker mange rektorer på at manglende ressurser er et problem både når det gjelder tilpasset opplæring i den vanlige undervisningssituasjonen og når det gjelder spesialundervisning.

Av rapporten fremgår blant annet:

  • Nesten halvparten av rektorene mener at de ikke har tilstrekkelige ressurser til å oppfylle elevers rett til spesialundervisning.
  • En rekke rektorer opplyser at det har hendt at skolens økonomi er brukt som argument for å redusere timetall og annen ressursbruk til spesialundervisning.
  • Skolene klarer i vesentlig mindre grad å tilpasse undervisningen til elever med svake læreforutsetninger enn til andre elever.

Elevorganisasjonens leder i Hordaland, Thomas Ornell, er ikke overrasket over funnene i revisjonsrapporten.

— Dette er jo nøyaktig det vi møter til dagen, sier han.

Elevorganisasjonen jobber opp mot fylkeskommunen for å få virkeligheten til å gjenspeiles i budsjettene.

— Økonomien hindrer elevene å få de rettighetene de har krav på etter loven, sier Thomas Ornell.

— De fleste klagesakene vi er inne i blir avfeid av fylkeskommunen eller skoleledelsen på grunn av økonomi.

«Pedagogisk uforsvarlig»

Ressurssituasjonen gir seg også andre utslag, ifølge rapporten.

  • Nær halvparten av rektorene svarer at det er avdekket avvik fra kravene til fysisk skolemiljø ved skolen, som ikke er rettet opp i ettertid.
  • Fire av ti lærere mener gruppestørrelsene ikke er pedagogisk forsvarlig.
  • Over halvparten av rektorene er enige i at det finnes elevgrupper ved skolen som ikke er pedagogisk forsvarlig.
  • Mange rektorer tror ressurssituasjonen gjør det sannsynlig at gruppestørrelsen kommer til å øke i tiden som kommer.

— Det står i opplæringsloven at gruppene ikke skal overstige det pedagogisk forsvarlige. Det er jo veldig bra at lærere og rektorer ser det nå, sier Thomas Ornell.

— Dessverre tar tydeligvis ikke politikerne dette til seg. Utdanning har dessverre blitt nedprioritert de seineste årene.

Færre lærere

I vedtaket fra fylkestinget ber de folkevalgte fylkesrådmannen om å rette opp feil og mangler som påpekes i rapporten. Det følger imidlertid ingen kroner med vedtaket.

I 2008 ble det kuttet 25 millioner kroner i skolebudsjettet. I budsjettet for 2009 er det ikke lagt inn noen økning.

— Vi er forespeilet er at det beste vi kan håpe på er at det går i null. At vi ikke får kutt neste år også, sier Mildrid Kronborg Økland, leder for seksjon videregående i Utdanningsforbundet i Hordaland.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at lærertettheten er blitt lavere i videregående skole de siste fem årene. Fra 2002 til 2007 ble det 15 prosent flere elever per lærer i Hordaland

— Store klasser gir mindre anledning til tilpasset opplæring og øker sjansen for frafall, sier Kronborg Økland.

— Mye av kritikken i rapporten er jo nettopp knyttet til lærertettheten, sier Kjersti Toppe.

— Rapporten peker på at det er de svakeste som rammes. Det er også de som faller først fra.

Hva synes du om konklusjonene? Si din mening her.