— Vi skal til og med utnevne en lord, røper Ralph Wilson og Erik Andersen, henholdsvis formann og tidligere formann i det glade og tradisjonsrike bergenske klubbselskap På kirketrappen foran Domkirken har de sammen med Roger Iversen, et annet lystig medlem, plassert en aldeles ekte kanonkule, fire pund tung og Wingaard & Bouilly-støpt i Bergen en gang mellom 1855 og 1866.

Til sammen tre slike kanonkuler, med plaketter, skal i august overrekkes fortjente skotter, som en hengiven takk for fjorårets overdådige mottakelse og traktement i imperiet.

— Og vi kan jo ikke dy oss for å trekke den historiske linjen til den gamle britiske kanonkulen som sitter fast i Domkirkens yttervegg, sier de glade bergensere og nikker megetsigende mot kirkens souvenirkule fra slaget på Vågen i 1665, da den britiske flåten pepret hollandske skip som hadde søkt tilflukt ved Bergen.

— En slags takk for sist, men i aller beste mening, humrer trioen, og Roger Iversen supplerer med å fortelle at gavekulene er hentet fra samlingen til Damsgård Kulturhistoriske Forening. Ingen hvilken som helst tullegave, dette.

Dermed var det gjort

Og en festlig historie. Men selv festlige historier kan ha en helt normal begynnelse. Så også denne. For det hele begynte ganske normalt, en forblåst sommerdag i 1998, da den skotske seilbåten «The Java Moon» søkte ly ved Wilson-familiens sommerhus på Halhjem i Os.

Ekteparet Barrie og Murray Nelson fra Glasgow ble hutrende invitert inn på en varmende kopp te. I samtalens løp kom verten Ralph Wilson til å nevne Det Glade Bergen – det muntre og kreative klubbselskap – på engelsk oversatt til velklingende The Spiritual Guild of Bergen.

Dermed var det gjort. De skotske gjestene gikk i hyttetaket av begeistring og insisterte på å knytte kontakt til likesinnede entusiaster i Skottland.

Og ikke altfor lenge etterpå fikk Ralph Wilson et brev fra en James Thomson i Edinburgh. Og ingen hvilken som helst Thomson, men restauratør for The Witchery, berømt restaurant fra anno 1595. En mann med en gjestfrihet som skulle vise seg å være hinsides enhver fantasi og Guinness-rekord. Han ville gjerne ha Det Glade Bergen til Edinburgh. Usett. Ja vel!

Gladhelg

Skotten ble tatt på ordet. I slutten av august i fjor la 11 medlemmer av Det Glade Bergen ut på det som skulle bli en «spiritual» gladhelg uten like – med gallamiddager, Tattoo-opplevelser, Loch Lomond, Dronningens skål, kongeskip med rød løper og slottsbesøk. Det ville ingen ende ta. Og alt free of charge.

Gjett om kjuaguttene måpte over VIP-mottakelsen? Da gjestmilde James Thomson inviterte på en reprise i år var ikke Det Glade Bergens medlemmer sene om å takke begeistret ja. Og ikke mindre enn 32 av medlemmene meldte seg prompte på til turen, som i begynnelsen av august går via Shetland, Orknøyene og langs Loch Ness til Edinburgh.

Hva med fårepølsen?

— Da gjenstår det bare å forklare fårepølsen i bagasjen?

— Den bringer vi med til en utflyttet bergensk kvinne, Hege Hernæs, som driver overnattingssted ved Glenfinnan på Skottlands vestkyst. Hun savner norsk fårepølse og samtlige i reisefølget tar patriotisk med hver sin pose pølse til henne, forklarer Erik Andersen.

— Og lorden?

— Under gallamiddagen på den kongelige yachten «Britannia» skal vår Oldermand Anders Colban Følid utnevne vår vert James Thomson til lord av Det Glade Bergen. Fra før har vi både honorær og konsulær representant i Edinburgh, så hvorfor ikke en lord også? spør Wilson/Andersen.

Nei, hvorfor ikke.

PÅ TUR: Den britiske kanonkulen i Domkirkens yttervegg ga ideen til kanonkulene som Det Glade Bergen-medlemmene i august medbringer til sitt vertskap i Skottland. Ralp Wilson (t.h.) er klubbselskapets formann, mens Erik Andersen (t.v.) og Roger Iversen (med kulen) også har en finger med i spillet.
FOTO: HELGE SUNDE