DAG IDAR TRYGGESTAD

Det skrives rettshistorie i Sunnfjord tingrett i dag. Aldri tidligere er noen tiltalt for drap som følge av masseinnsamling av DNA.

— Det er bra dersom det viser seg at en gjerningsmann er avslørt som følge av masseinnsamling. De fleste vil se på en slik innsamling som positiv. Men det er viktig å holde tungen rett i munnen. Det kan tenkes at når man sitter på et slikt materiale, så presses man - eller lar seg friste til å bruke det til mer enn hva det var tenkt til.

Lokket med kaffe

I forbindelse med Munch-tyveriet i Oslo ble det rabalder rundt politiets metoder. Politiet hadde en mann i kikkerten, men ikke nok til å sikte ham. Derfor tok de ham inn til avhør i en annen sak, spanderte kaffe og tok så beslag i koppen. Den sendte de til analyse med tanke på DNA i Munch-saken.

— Det er mulig å misbruke dette. Derfor er det viktig at spesielt mediene følger med og kikker politiet og rettsvesenet i kortene, sier Apenes.

I Førde holdt politiet seg til lovverket. Der tok de inn en etter en person. 1234 i tallet.

Nr. 1064

Torsdag 7. oktober i fjor kom gjennombruddet. Klokken 12 ringer telefonen fra Rettsmedisinsk institutt. De har treff på DNA-prøve 1064.

Fire timer senere ble den nå drapstiltalte 42-åringen fra Sunnfjord pågrepet og siktet for drapet. En mann politiet ikke hadde hatt i kikkerten tidligere, men som rutinemessig var tatt inn til avhør fordi noen hadde sett ham i Førde drapshelgen.

— Politiet har ikke anledning til å ta vare på alle de andre prøvene som er sendt inn. De kan heller ikke sjekke noen opp mot andre uoppklarte saker. Jeg har stor tillit til at norsk politi og påtalemyndighet ikke går lenger enn de har anledning til. Likevel er det alle grunn til å følge med. DNA-teknologien er under stadig utvikling. Da økes også muligheten for at den kan misbrukes, sier Apenes.

Nye metoder utvikles

Ekspertene mener at de i fremtiden vil kunne gi langt mer nøyaktige opplysninger om DNA. Blir det gjort funn på et drapsåsted, kan ekspertene si hvilket kjønn det er, hårfarge og etnisk bakgrunn.

— Det vil selvsagt være en fordel fordi mange da blir eliminert bort i utgangspunktet. Fantomtegninger kan føre til at uskyldige blir mistenkeliggjort og kanskje også pågrepet. Med DNA kan man fjerne mistanken fra personer, eksempelvis i sedelighetssaker hvor rykter gjerne går, sier Apenes.

Han mener likevel fokuset rundt DNA er overdrevet som bevis alene.

— DNA er ikke bevis nok i seg selv. I motsetning til fingeravtrykk kan det plantes. En gjerningsmann kan ikke dømmes bare ut fra at hans DNA er på et åsted. Det må mer til, sier Apenes.