— Nei da det er ikke forkullede rester etter krigen. Det er rester etter Toro-supper fra Arna, forklarer bestyrer på Herdla museum Gunnar Furre.

Vi står på den gamle flyplassen som nå likner på dansk jordbruksland, og titter på de mange svarte haugene i det grønne gresset. Det er definitivt ikke møkk, men lukter ennå verre. Hensikten er likevel den samme som møkk.

-De bruker det til gjødsel, og det skal altså være restproduktene fra Toro, slår Furre fast.

Fotograf-Knut hevder hardnakket at han kjenner lukten av bedervet blomkål. Den odøren er jeg en smule usikker på, men tør heller ikke banne på at det er meksikansk tomatsuppe som ligger i den nærmeste haugen. For fargen er feil og lukten er definitivt mer bedervet enn tomat.

Lykkelige krigsår

-Det var en tysker her i går. Og et lite radio-tema som ville lage en dokumentar på en tysk soldat som var her under krigen. Furre vil heller snakke om krigsminner, enn ting som minner om suppe.

-Han de skulle lage dokumentaren på heter Alexander Häusser. Faren hans var her under krigen. Han døde i -68 da Alexander bare var syv år gammel. Likevel fikk han fortalt sønnen om det han paradoksalt nok beskrev som lykkelige ungdomsår på Herdla. Alexander hadde en rekke bilder med seg, som han hadde fått av faren. Vi klarte faktisk å finne frem til hvor de fleste var blitt tatt, sier Furre begeistret.

Ble tvangsflyttet

Stort sett hver sommer dukker det opp tyskere her ute som tjenestegjorde på Festung Herdla under krigen.

-Noen har kommet igjen mange ganger, mens andre er her nok uten å gi seg til kjenne, tror museumsbestyreren.

De 115 som bodde her ble tvangsflyttet fra hus og hjem da tyskerne begynte å bygge flyplass her i 1940. Tyskerne tok da i bruk husene deres og bygget i tillegg en rekke nye brakker og byggninger til ulike formål. I 1943 var det innkvarteringsmuligheter for 1403 mann på Herdla.

I hver sine verdener

De tyske soldatene var spredt i ulike leire og over flere våpengrener på den lille øya. Det var i første rekke Luftwaffe med sine piloter og bakkemannskap. Men i tillegg kom luftskyts og hæren med artelleri og marinen med sitt torpedobatteri.

-De ulike avdelingene levde faktisk temmelig atskilt i hver sine verdener her ute, forteller Furre.

For å unngå at de allierte skulle bruke kirketårnet som navigasjonspunkt, ble tårnet og gavlene revet og taket lagt flatt. Kirken ble brukt som lager og hestestall, og under selve kirken og kirkegården ble det bygget rene labyrinten av ganger og kontorer som stakk 20 meter ned i bakken og gikk over to etasjer. Hele Herdla er som en endemorene av sand. Etter krigen raste faktisk kirkegården sammen, og den måtte fylles igjen.

En eneste bosshaug

Fremdeles er det mange kilometer med ganger som krigsfanger bygget, i tillegg til skytestillinger, bunkere og noen forlatte bygninger.

Etter krigen vendte lokalbefolkningen tilbake til en eneste bosshaug på Herdla med piggtrådgjerder, og forlatte brakker, skyttergaver og hangarer. De 25 tyske flyene som sto igjen, ble samlet sammen og satt fyr på.

Aller verst var alle minene. Det var tusenvis av dem. Barna kunne omtrent ikke bevege seg utendørs den første tiden.

-Egentlig kom ikke oppryddingen av Herdla skikkelig i gang før broen kom i oktober 1969. Først da ble det for alvor tatt i bruk bulldosere og gravemaskiner, forteller Sigvald Fjeldstad. Også han jobber noe ved museet og kjenner øyas historie bedre enn de fleste.

Hysing-Dahl over Herdla

9. mai 1945 fly senere stortingspresident Per Hysing-Dahl over Herdla i et stort britisk Short Stirling bombefly. Her droppet han tusenvis av flygeblader med budskap fra general Eisenhower om hvordan tyske soldater skulle overgi seg.

Etter krigen skulle den ene av de to rullebanene tyskerne bygget forlenges og bli den nye flyplassen til Bergen. Bergen kommunen gikk faktisk så langt som å kjøpe inn båt som skulle frakte flypassasjerene mellom Herdla og byen.

Flyttet fokus til Flesland

Menig ingeniørsoldat Otto Åberg ville det imidlertid annerledes. I 1950 bodde han et halvår på Herdla og gjorde ferdig diplomoppgaven sin, mens han var inne til førstegangstjeneste. Han konstaterte at rullebanen som gikk nord-sør på Herdla kunne forlenges ut i sjøen, men han tvilte på om dette ville bli noen egnet flyplass for Bergen. Den lå for langt unna.

Han anbefalte derfor at man i stedet gikk videre med Flesland. Der oppe gikk det en dal på tvers av dagens rullebane som var den store begrensningen. Men dette var i gravemaskinene og bulldosernes spede barndom. De store nymotens maskinene ville klare å fylle dalen på Flesland, mente Åberg. Og det klarte de.

Sivilistene overtar

Nå vil også det norske Forsvaret forlate Herdla og overlate sitt fort og flotte områder til Askøy kommune og deres friluftsplaner.

Dermed blir det sivilistene som for alvor tar tilbake Herdla. Og det merkes godt allerde.

På nordenden av den gamle flystripen har orintologene for lengst etablert sine utkikksposter. Her har de og sjøfuglene sitt Mekka. De mange og sjeldne fuglene har hele Herdlaflaket og boltre seg på. Det er så grunt der ute at de lett kan dukke ned til havbunnen og nå alle godsakene der. Og fra land kan man kikke på det hele.

På sørsiden av øyen er allerede golferne i gang og svinger sine køller.

Og midt i mellom går det ammekyr fra den største gården i Hordaland og beiter gress som blir gjødslet med Toro supper.

Mange besøkte også BT-bussen da vi var på Herdla og Askøy. Av de som svarte riktig på tippekonkurransen vår denne gangen, har vi trukket ut; Terje Bøe fra Kleppestø og Inger M. Arntsen fra Tøssdalen på Kleppestø. Begge kan vente seg hyggelige premier.

Knut Strand