Gå langsomt neste gang dere går fra Østre Murallmenningen til Holbergsallmenningen (eller omvendt). For her går man på historisk grunn, den siste rest av noe som en gang var.

På Bryggen foregikk handelen med nord— og utland. I Strandgaten foregikk handelen med byens befolkning og tilreisende striler. Det var langs Strandgaten de bergenske kjøpmenn bygget sine kombinerte forretnings- og bolighus. Forretningen i første etasje, boligen i resten og gjerne med hage bak. Vel å merke i gatens sørlige del - i den nordligste bodde håndverkere, sjøfolk og fløttmenn. I middelalderen lå her flere geistlige institusjoner og gårder som tilhørte aristokratiet.

Kommunen hadde ikke råd

Navnet Strandgaten er gammelt (den lå på byens såkalte strandside), men ble ikke offisielt stadfestet før i 1857. Gaten var Bergens travleste. En trafikktelling i 1914 viste at den i løpet av 18 timer hadde 50.000 spaserende. Det er et tall dagens kjøpmenn kan sukke misunnelig over.

FOTO: ØRJAN DEISZ

I Bergensbrannen 1916 strøk den sørlige delen av gaten med, etter eksplosjonen 20. april 1944 forsvant den nordlige delen. Gågaten ligger igjen og viser hvordan Strandgaten en gang var.

Men det har selvfølgelig vært planer om å gjøre noe med den også. I 1950-årene var det snakk om riving og utvidelse og modernisering — men dette er et av tilfellene der mange av oss synes det er greit at kommunen har dårlig råd. Hvert hus i gaten rommet minst én næringsdrivende, og kommunen hadde kort og godt ikke råd til å ekspropriere. Dermed ble den gamle biten liggende. Med en siste rest av den gamle bebyggelsen.

Gamle steinkjellere

Deler av bebyggelsen er eldre og mer interessant enn de fleste vet. For noen år siden foretok en gruppe på 12 hovedfagsstudenter i arkitekturhistorie og bygningsvern en registrering av bygningsmassen i Gågaten og området rundt, og vi har fått titte i papirene og kartene deres.

De viser at det fortsatt er åpne plasser i bebyggelsen, rester etter fordums kålhager, nå helst parkeringsplasser. Men det som er mest interessant, er alle de gamle steinkjellerne som finnes her. Frittstående, grunnmurte kjellere som ble bygget for særlig verdifulle varer — «en bygningstype som ikke synes å ha eksistert andre steder enn i Bergen.» (Byens kjøpmenn tok konsekvensene av de mange branner i trebyen.) De fleste av de eksisterende kjellerne er trolig fra 1600-tallet, muligens eldre, og er dermed blant de eldste bygningene i Bergen.

Et par av disse kjellerne er fortsatt frittstående, andre er bygget inn i husene og fungerer delvis som butikklokale, delvis som lager.

Ikke lenger buekorpshuer ...

Det er mulig vår hukommelse spiller oss et puss, men vi mener å huske at i vår barndom var det ikke bare fortau på begge sider (smale, riktignok), men også toveis trafikk. Tenk på det i dag. Husene er fortsatt av en hyggelig og overkommelig størrelse, bortsett fra Sundtehuset, nå Gågate-huset, som reiser seg over nabolaget, bygget av kjøpmann Christian Gerhard Ameln Sundt som lenge hadde et av landets største firma i tekstil— og manufakturbransjen.

Men tidene forandrer seg. Huset på hjørnet mot Holbergsallmenning, der Løveapoteket tidligere holdt til, har fått første etasjes fasade ødelagt av svære butikkvinduer. Der fargehandler Bendix M. Hjelle var, er det i dag en billigbutikk. Optiker Krohns vinduer har lenge hatt plakater som forkynner at her kommer et apotek. Vår kjøpmann-nesten-på-hjørnet, M. Kvåle, er for lengst forsvunnet, farger Jenssen og manufakturen som solgte buekorpshuer likeså.

...men tatoveringer

Til gjengjeld kan man nå bli tatovert og drikke cappuccino i Gågaten — og om ikke lenge skal man også kunne kjøpe visstnok mykpornovarer der. Og det i lokalene til en av gatens mange tekstilkjøpmenn.

Men her er fortsatt tekstiler av mange slag. Og Glass-Thomsen holder ut.

Her er et syverksted for blant annet regntøy, vet dere det? Og ikke bare «historiske» studenter er opptatt av gaten. For noen år siden tok en liten gruppe kunsthøyskolestudenter for seg det estetiske og kom med noen forsiktige forslag om en viss neddemping og harmonisering av skilt og reklamer, forslag i hvert fall enkelte kjøpmenn tok til følge.

Men iblant blir likevel en gammel Nordnes-boer litt bedrøvet over både utvikling og avvikling.