Karsten Arne Krossnes, daglig leder for PPT i Bergenhus, mener dette er noe av forklaringen på at PPT opplever en økning i antall tilmeldte barn.

PPT i Bergen har lange køer, og Senterpartiets Kjersti Toppe har kritisert byrådet for ikke å følge opp bystyrevedtak fra 2003 om å styrke PPT-kontorene og få ned de lange køene.

Krever skikkelig vurdering

– Når det nå må konkluderes med at intet har skjedd siden forrige gangs politiske behandling av ventetiden hos PPT, må det denne gangen gjøres en skikkelig vurdering før tiltakene iverksettes, sier Krossnes.

Siden 2004 har det vært et uttalt mål i Bergen å redusere omfanget av spesialundervisning ved å gjøre den vanlige undervisningen mer tilpasset. Dette er i følge Krossnes helt i tråd med det nye læreplanverket.

– En forutsetning for å nå dette målet er at skolene har ressurser til å gi noe ekstra til de elevene som trenger det, uten å gjøre dem til mappebarn hos PPT. Slik kan det bli færre henvisninger til PPT, og PPTs begrensede kapasitet kan brukes til elever med mer omfattende behov.

Systematisk reduksjon

Men i Bergen og i skoler ellers i landet har det skjedd en systematisk reduksjon i ressurstilgangen til skolene.

– Dette har redusert skolenes mulighet til å ivareta elever ved å opprette mindre grupper, gi elever eneundervisning i en periode, ta i bruk tolærersystem eller andre tiltak. Min erfaring er at muligheten til å gi en elev ekstra hjelp på skolen er blitt redusert de siste årene, sier Krossnes.

Det som oftest skjer er at de elevene som har en vurdering fra PPT går foran andre elever når skolene skal tildele ekstraressurser.

– Derved blir det press fra foreldre på å få utredet selv mindre vansker hos PPT, for å sikre noe ekstra hjelp. I min bydel har antall henvisninger til PPT etter 2002 økt, antall vedtak om spesialundervisning på skolene likeså, mens omfanget av spesialundervisning til hver elev har gått ned.

Går feil vei

Krossnes sier utviklingen har gått motsatt vei av det som var ønsket og PPTs rolle blir stadig oftere å være en «sakkyndighetsmaskin».

Krossnes mener det gjøres mye godt oppfølgingsarbeid fra PPTs side, noe han mener ikke har kommet like tydelig frem i dekningen av PPT i BTs artikler denne uken. For PPT-kontorene fører dette med seg store utfordringer.

– Den enkelte ansatte lever i et krysspress av forventninger fra foreldre, lærere, skoler, barnehager, kompetansesentra, og andre. I en slik situasjon er det lett å se seg om etter andre jobber. Mange kontor strever nå med å holde stillingene besatt. En del ansatte, særlig nyutdannede psykologer, står kort tid i stillingene.

Dette forsterker problemene på kontorene og skaper frustrasjon hos de ansatte, noe som igjen kan bli en belastning for elever, foreldre, lærere, skoler og ikke minst for de trofaste som blir værende i tjenesten år etter år, sier Krossnes.

BER OM TILTAK: Det har gått fem år siden bystyret i Bergen vedtok å styrke PPT. Leder for Bergenhus PPT-kontor, Karsten Arne Krossnes, mener det er på høy tid at dette vedtaket følges opp.
Ørjan Deisz