Ærverdige portrettfotografier av tidligere styreledere titter skeptisk ned på israelske Amnon Weinstein (62) og tyske Daniel Schmidt (34) der de sitter og flikker og hamrer og kjemmer og børster på dyrebare strykeinstrumenter. Et lite hakk her, en stor sprekk der, nye hestehår til gamle buer, ny olje til tørre fiolinkasser. Kyndige hender gir gammelt treverk både ny lød og ny låt. Venner og kolleger

— Ach, under krigen kjempet familien mot tyskerne. Nå kjemper jeg mot deg, humrer jødiske Schmidt og smiler kollegialt over skulderen til sin gode venn Weinstein. De pusser og gnikker om kapp.

Iført velbrukt lærforkle og cordfløyelsklær, kledelig stor mustasje og briller langt nedpå nesen minner jødiske Amnon Weinstein fra Tel Aviv mest om Pinoccios dukkemaker Gepetto.

— Før militæret puslet jeg en del med treskjæring. Men etter tre års militærtjeneste i militærorkesteret reiste jeg til Cremona i Italia for å lære fiolinbygging av Scarabotto, Gariberti og Ornati. Og nå har jeg mitt eget verksted i Tel Aviv, smiler Weinstein og sjonglerer en limpanne på den velbrukte varmeplaten.

Daniel Schmidt (34) fra Dresden kan skilte med bue- og fiolinmakere i ubrutt familierekke over 200 år bakover i tid. Den lune tyskeren kjemmer lyse hestehår med en irrgrønn barneplastkam, myser litt mot blekt bergensvinterlys og forklarer:

— Jeg har verkstedet mitt i Dresden, og håper mine to sønner på henholdsvis tre og et halvt år vil velge familiens yrkeskarriere. Men det er selvsagt opp til dem. Har man først valgt dette yrket, pensjonerer man seg aldri. Bestefaren min var 80 år da han døde – på post, forteller Schmidt.

— Hvordan kan dere være kolleger så langt fra hverandre?

— Vi har daglige telefonsamtaler - og veldig høye telefonregninger, ler de to superreparatørene i munnen på hverandre.

Bergen er en herlig by

At Harmonien fikk hanket inn de to verdensberømthetene til orkesteret, kan de takke solocellist Sebastian Dörfler for. Det begynte med at Dörfler valgte David Schmidt som buemaker, via Schmidt ble han så kjent med Weinstein, og dermed var det gjort. Schmidt hadde sin første bergenstur for seks år siden, Weinstein fulgte med året etter. Og siden har de vært her en gang i året.

— Bergen er en herlig by. Men så har den jo fostret verdensberømtheter som Ole Bull og Edvard Grieg, smiler Weinstein.

— Det er faktisk bare til Bergen og Istanbul jeg reiser for å gjøre slikt rehabiliteringsarbeid, utenom i verkstedet mitt i Tel Aviv, da. Men været i Bergen er slett ikke bra for instrumentene, altfor tørt (!) og kaldt. Huff, se bare som det snør ute, sier Weinstein og skutter seg.

Ole Bull den store helten

I snart 40 år, fra Weinsteins italienske læremester Scarabotto i 1964 fortalte ham om Ole Bull, har han ønsket å se Ole Bulls berømte Guarnerius-fiolin her i Bergen.

— Hver gang jeg er her, må jeg en tur bort og beundre den. Det skal jeg denne gangen også, sier han og smiler forventningsfullt.

— I'm in love with Ole Bulls personality, deklamerer den verdenskjente fiolinmakeren. Han sukker henført og stryker den gamle, mørkebrune fiolinen varsomt over kassen.

— Denne har Ole Bull bygget i 1848. Se her, inni er den helt annerledes enn fioliner flest. Kassen er nesten helt tom og mye høyere enn vanlig, og broen er svært flat, ser du. Da er det lettere å spille på alle strengene samtidig, forklarer Weinstein ivrig.

Han fisker frem en kanne Jotun tynner nr. 7, dynker pussekluten og gnir forsiktig på det mørke klenodiet.

Ryktet flyr på musikkens vinger

Men det er ikke bare bergensfilharmonikerne som får fikset instrumentene sine på styrerommet i Grieghallens fjerde etasje.

Weinsteins og Schmidts ankomst har også ryktet seg blant musikere utenfor Grieghallens flygelvegger. Ivrige musikerhoder stikker derfor jevnlig innom for å få reparert enten strykeinstrumentet sitt eller for å få sårt tiltrengt påfyll av buehestehårstrenger. Også Lysøen-muséet er på plass med både fiolin og buer til vøling.

— Ja, musikere verden over kommer til oss for å få bedre lyd i instrumentene sine. Så vi har mer enn nok å gjøre, smiler Weinstein og Schmidt fornøyde.

MY SAVIOR!: Engelske Natasha Hughes dultet kontrabassen borti dørkarmen og knakk av en bit. Men Amnon Weinstein fikset skaden på null-komma-null. I bakgrunnen David Schmidt i dyp konsentrasjon over en kontrabassbue.
FOTO: ODDLEIV APNESETH