• Skolen kunne like godt gått ut med navnet mitt. Jeg er vel den eneste på hele Askøy som er blitt utvist det året, sier 15-åringen som var siktet for trusselvideoen mot Erdal skole.

— Om du erkjenner her og nå, får du mindre straff enn om du gjør det senere, skal de tre bevæpnede politimennene ha sagt flere ganger.

Foran dem sto en 15 år gammel gutt som nettopp hadde blitt vekket og konfrontert med en internettrussel mot Erdal skole. Ifølge videoen skulle helvete bryte løs denne dagen, og politiet fryktet at den søvnige ungdommen hadde planer om å massakrere medelevene sine.

Snakket om Finland

15-åringen trodde først det var faren som kom. Da de tre sto i rommet, skjønte han ingenting. Spesielt den ene av politifolkene, som gikk i militærbukse, virket skummel.

— Jeg visste jo ikke hvem de var. Inntil de presenterte seg, var jeg veldig redd. Jeg lå jo og sov, sier 15-åringen.

Politiet ville snakke om Finland. De ville vite om han hadde forbilder der. Hva tenkte han om skolemassakren i Jokela noen uker i forveien? Kjente han noen som gikk med slike tanker? Var det ikke best å innrømme med en gang at det var han som sto bak?

**Les også:

— Vi kan bare beklage, sier politiet**

I to timer ble 15-åringen presset. Han fikk ikke tilbud om advokatbistand. Først klokken 03.00 kunne han legge seg. Tidlig neste morgen ble han hentet av politiet.

Bombehunder på skolen

Den morgenen, 19. november 2007, kom resten de 200 elevene ved Erdal skole til en skoleplass full av væpnede politifolk. Alle ble grundig ransaket før de fikk komme inn i klasserommene. I inngangsdøren sto en metalldetektor. Bombehunder hadde allerede snust seg gjennom lokalene. Snart kom også pressefolk fra hele landet. Elever, lærere, foreldre og journalister stilte samme spørsmål: Hvem står bak?

Samtidig satt 15-åringen i avhør ved Askøy lensmannskontor. Fortsatt uten advokat.

— Jeg var alene. Politimannen var pågående. Han ville bare at jeg skulle tilstå. Det var noe politiet prøvde på hele tiden. Men jeg kunne ikke tilstå noe jeg visste jeg ikke hadde gjort, sier 15-åringen.

For første gang forteller han hvordan det var å komme i politiets og et helt lokalsamfunns søkelys. Etter pågripelsen trodde de fleste på Askøy at det var han som hadde publisert videoen på YouTube. På den noen minutter lange filmsnutten ble Erdal knyttet både til massedrapet i Finland og flere skolemassakrer i USA.

Knocking on heavens door

I dag sitter 15-åringen i et sofahjørne hjemme hos advokaten sin og forteller med rolig stemme hvordan pågripelsen snudde livet hans på hodet.

— Det har vært tungt. Jeg hadde mange gode venner på skolen, barndomskompiser også. Det var nesten som om å bli anklaget for at jeg ville drepe mine nærmeste, dem jeg er glad i, sier 15-åringen.

I politiavhør ble han konfrontert med sangtekster han hadde på iPoden. Politiet spurte om sangene «Knocking on heavens door» med Guns'n Roses og «Tears in heaven» med Eric Clapton. Sangene ble knyttet til trusselvideoen.

Politiet var spesielt interessert i en sang 15-åringen selv hadde laget. Den het «Farvel».

— Det var en sang jeg laget til elevene i klassen fordi det var meningen at jeg snart skulle flytte, sier 15-åringen.

Men politiet tolket sangene på en annen måte. Lensmann Odd Dale sa til pressen at det var gjort funn hjemme hos 15-åringen som var interessante, selv om politiet ikke hadde sett spor av våpen. Det eneste de hadde funnet var en hjemmelaget ninjastjerne.

Død mor forteller

Dagen etter politiaksjonen mot Erdal skole, var avisene fulle av historier om den hovedmistenkte. Bergens Tidende skrev at han nylig hadde blitt utvist etter en krangel med rektor. Flere medier skrev at han var i kontakt med barnevernet. VG fortalte at de hadde vært i kontakt med guttens mor.

— Det skulle godt gjøres. Hun hadde vært død i to år, sier 15-åringen oppgitt.

Han ble provosert da han leste avisene.

— Jeg følte meg ikke anklaget for noe. Jeg følte meg dømt, sier gutten.

Det han reagerte mest på var opplysningene om at han hadde blitt utvist fra skolen.

— Skolen kunne jo like godt gått ut med navnet mitt. Jeg er vel den eneste på hele Askøy som ble utvist det året.

Han skulle ønske skolen hadde taklet situasjonen annerledes.

— De skulle ikke bekreftet noen ting. De skulle ikke ha sagt noe om verken kjønn eller alder eller noe, sier eleven.

Han syntes heller ikke skolen gjorde det noe bedre da han i løpet av vinteren ville tilbake til Erdal. Det fikk han ikke. Begrunnelsen var at han fortsatt var siktet i en straffesak.

Reddet av kvittering

På dette tidspunktet slet politiet med å knytte 15-åringen til trusselvideoen. De visste at den var publisert på nettet fra en kommunal datamaskin ved ungdomsstedet «Huset» i Florvåg. Videoen ble lagt ut i 20-tiden om kvelden.

15-åringen hadde vært på «Huset» denne kvelden, men kunne bevise at han hadde gått før videoen var sendt.

— Jeg hadde en taxikvittering som viste at jeg hadde blitt kjørt derfra klokken 1759.

Forsvareren hans, Jannicke Keller-Fløystad, mener at bare dette alibiet burde få politiet til å skjønne at de hadde siktet feil mann.

— Allerede på dette tidspunktet begynte jeg å forberede erstatningskrav. Det gjør jeg veldig sjelden før en sak er avgjort, sier hun.

«Stjal flere måneder»

Først i dag, nesten ett år etter trusselvideoen, føler 15-åringen at saken begynner å slippe taket. Han har vært fullstendig renvasket siden februar, da politiet henla saken, men er ikke sikker på om alle har fått det med seg.

— Det har vært tungt. Men nå har jeg det bra. Jeg har beholdt vennene mine, selv om noen er blitt litt mer skeptiske. Politiet stjal flere måneder av livet mitt. Det tok altfor lang tid før saken ble henlagt.

Han sier saken har gjort ham roligere.

— Før var jeg veldig mye ute med kompiser. Nå tar jeg det mer med ro. Jeg er mer inne, sier 15-åringen.

Samtidig som han føler seg urettferdig behandlet av skole og politi, skjønner han at de tok trusselvideoen på alvor.

— Jeg forstår at politiet måtte reagere. Hadde de ikke gjort det og noe hadde skjedd, så hadde folk vært rasende. Jeg kan også forstå foreldre som ble redde.

Nå tenker han på at politiet ikke klarte å finne ut hvem som laget videoen.

— De som står bak burde innrømmet det. Det er synd at andre må lide for det de har gjort.

Hva synes du om politiets etterforskning i denne saken?

Skodvin, Helge