Kåre Lode, seniorforsker ved Interkulturelt Senter for kommunikasjon i Stavanger, er skeptisk til behandlingen norske flyktningmyndigheter gir flyktninger som søker beskyttelse i Norge fordi de har konvertert fra islam til kristendommen. Han mener de blir systematisk mistrodd.

Lite kunnskap

— De som behandler søknadene har ofte små eller svært mangelfulle kunnskaper om hva omvendelse og tro handler om, sier han. Han har vært medlem i Utlendingsnemden (UNE), men trakk seg. Norske flytningmyndigheters behandling av konvertitter var en av årsakene.

— De som søker beskyttelse på grunn av troen blir ikke trodd. I stedet mistenkes de for å ha søkt til kristendommen for å få politisk asyl, sier han.

Sven Thor Kloster, rådgiver i Mellomkirkelig Råd, peker på at det er viktig at flyktningmyndighetene søker fagkyndig kompetanse til å vurdere søknader om beskyttelse fra konvertitter.

— De som skal avgjøre om det skal gis opphold, bør kontakte presten eller menigheten som har hatt nærkontakt med søkeren, sier han.

Mange uttrykk

— Vi aksepterer at asylmyndighetene må foreta troverdighetsvurderinger. Utlendingsmyndighetene bør vise forståelse for at tro kommer til uttrykk på ulikt vis. Tradisjonell kristendomsforståelse som noe kunnskapsbasert og privat, blir for snever referanseramme i mange slike saker, sier Kloster.

Han forteller at Mellomkirkelig Råd flere ganger har påpekt dette for flyktningmyndighetene.

— Det siste året har vi registrert en økende forståelse for synspunktene våre. Men fremdeles er det rom for forbedringer, sier han

Seksjonssjef I UNE, Ingun Marie Halle, opplyser at alle afghanske konvertitter får opphold i Norge. Norske myndigheter anser ikke Afghanistan for å være et trygt land for en som har konvertert fra islam til kristendommen. Derfor får alle afghanske konvertitter opphold i Norge. Kommer asylsøkeren fra Iran eller Irak, har det blitt foretatt en individuell vurdering av hvorvidt det foreligger en konvertering, og om det er trygt med retur.

— Rene kunnskapstester benyttes aldri for å sjekke asylantenes troverdighet. Men vi foretar en konkret og individuell vurdering for å avklare om det er riktig at asylsøkeren har skiftet religion. Er vi i tvil, innkaller vi til nemndmøte. I møtet får søkeren snakke fritt hvorfor han har konvertert, sier Halle.

Hun understreker at det blir lagt vekt påkunnskap om den kristne tro, refleksjon rundt valg av religion, religiøs aktivitetog tidspunktet for ev. dåp, som ofteskjer etter avslag i UDI eller etter endelig avslag i UNE.

Asylanten får også noen kunnskapsspørsmålom den kristne tro, refleksjon rundt valg av religion, religiøs aktivitetog tidspunktet for ev. dåp, som ofteskjer etter avslag i UDI, eller etter endelig avslag i UNE.

FAKSIMILE: I går skrev BT at flere som har konvertert fra islam har opplevd å bli truet på livet.