– Det haster med tiltak. Vi må jobbe for både å rekruttere og beholde rektorer, sier Omar Mekki, fylkesleder for Norsk Skolelederforbund (NSLF).

Forbundet står bak undersøkelsen som er gjennomført blant 55 kommuner og 9 fylkeskommuner.

  • Mer enn en tredel av kommunene oppgir at de ikke hadde flere enn 0-3 søkere til rektorstillingene. Om lag halvparten av kommunene oppgir at de har hatt 0-5 søkere.
  • Av fylkeskommunene som er med i undersøkelsen er det ingen som har opplevd flere enn fem søkere til rektorstillinger i 2007. Nesten hver tredje måtte nøye seg med 0-3 søkere.
  • Undersøkelsen viser at behovet for nyrekruttering til rektors kontor vil være stort i årene som kommer. Ikke minst i de videregående skolene.
  • Bergen kommune opplyser at det ble ansatt ny rektor i flere enn hver fjerde skole i 2007.– Ikke polsk arbeidskraft

Behovet for nye skoleledere er med andre ord stort og det vil ikke avta i årene som kommer, tror Omar Mekki.

Han viser til at mange av skolelederne ikke har så altfor langt igjen til pensjonsalderen.

– Dette er jobber vi ikke kan fylle med polsk arbeidskraft. Her må vi bygge opp alt selv. Det er en krevende jobb. Det må jobbes veldig aktivt for det er mye kompetanse på vei ut av skolen nå, sier Mekki.

Årsakene til at få vil bli rektorer er mange. Flere peker på at arbeidsbyrden har økt kraftig og at jobben har endret innhold.

– Vi er i mye større grad enn tidligere administratorer, forteller rektor Per Moland på Smørås skole.

Rapporteringer, dokumentasjon, evalueringer, budsjetter, vedlikeholdsansvar, utforming av lokale læreplaner, høringer, samtaler med foreldre som er misfornøyd, alt tar tid, mye tid.

– Her i Bergen heter det jo ikke rektor en gang, men resultatenhetsleder. Det forteller mye om at byråkratiseringen og administreringen har tatt overhånd. Der det før var dialog med skolekontoret, er det nå rapportering, sier Moland.

«Alene hjemme»

En annen forklaring som gis er at rektorene i dag sitter mer alene med ansvar og arbeidsoppgaver enn tidligere. For mens rektorene tidligere hadde mye støtte og hjelp av veiledningstjenesten og av skolens inspektører, er dette et samarbeid som ikke lenger fungerer like bra.

– Før var vi sett på som et lederteam ved skolene, og vi var med på lederopplæringen. Men nå er vi tatt ut av lederprogrammet og opplever oss derfor fjernere fra rektorene, sier Bjørg Hetlevik, inspektør på Nygårdslien skole.

– Rektorene er «alene hjemme» fremfor «herre i eget hus». Da er det kanskje ikke så rart at rektorjobben ikke fremstår som så fristende, sier Omar Mekki, selv tidligere rektor på Skranevatnet skole.

Liten lønnsforskjell

Heller ikke lønnen er egnet til å lokke frem vordende skoleledere, mener de.

– En rektor kan i dag risikere å tjene bare 20-30000 mer enn lærerne han eller hun er satt til å lede. Mange inspektører tjener mindre enn lærerne. Da er det heller ikke så rart at lærere vegrer seg for å søke lederstillinger, mener Moland, Mekki og Hetlevik.

Skal lederkrise unngås i skolen må det tas grep, hevder de tre. De peker på ulike modeller.

– I Oslo har de lagt på 100.000 kroner i lønnen til nyansettelser i 2007. De har dessuten seks skoledirektører på bydelsnivå som sikrer en tettere og bedre oppfølging av rektorene, sier Mekki.

– På Askøy er skolene tilført frie midler som skal virke til avlastning av rektorene og i Stavanger er det innført en ordning hvor det hvert femte år gis fire måneder fri med lønn.

– I tillegg er behovet stort for målrettet satsing på undervisningsinspektørene og sterkere oppfølgings— og veiledningsordninger for rektorene, mener Hetlevik.

  • Hva kan gjøres for å tiltrekke flere til yrket? Si din mening i kommentarfeltet under!
BEKYMRET: Norske skoleleder er bekymret over rekrutteringen til rektor- og inspektørkontorene. Foran Omar Mekki, til venstre Bjørg Hetlevik og til høyre Per Moland.
Odd Mehus