— Dette vil jeg kalle en luftig påstand uten empirisk grunnlag, sier Johs. Thaule, rektor ved Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF), som svar på brannfakkelen fra forsker Pål Veiden.

Thaule har selv vært sensor, og mener det ikke er enklere å få gode karakterer på landsbygda enn i sentrale strøk. Ved HiSF varierer det fra år til år og fra fag til fag hvor mange sensorer som blir brukt.

— Vi laget en karakteroversikt med utgangspunkt i karakterene fra 2002. Den viste at A var en sjelden karakter, og vi hadde mange på nedre del av skalaen, sier Thaule.

Rektor Kirsti Koch Christensen ved Universitetet i Bergen bekrefter at studiestedet bruker mindre eksterne sensorer nå enn tidligere. Dette skyldes delvis at universitetet ønsker å spare penger, og delvis at den nye studiereformen har ført til at studentene tar flere små kurs.

— Hvis vi skulle hatt eksterne sensorer på alle disse modulene, ville vi hatt en gjeng sensorer hos oss til enhver tid, påpeker Christensen.

Hun er ikke bekymret for at færre eksterne sensorer vil føre til mindre rettferdig karaktersetting. Rektoren viser til at det skal etableres nasjonale karakterpaneler for alle fag som skal ha som oppgave å overvåke karaktersettingen ved å ta stikkprøver.

— Små høyskoler vil nok vite sitt eget beste, og ikke gi unaturlig høye karakterer. Dette vil panelet slå ned på. Det vil raskt bli kjent hvis for eksempel Høgskolen i Finnmark har et veldig høyt karakternivå, mener rektoren.

IKKE BEKYMRET: Rektor Kirsti Koch Christensen ved Universitetet i Bergen er ikke bekymret for en mindre rettferdig karaktersetting.<p/>FOTO: ARNE NILSEN