Hijab kan virke hemmende, mener rektor Atle Fasteland. Sjefen på Bergens mest flerkulturelle skole vil ha hodeplagget ut — for elevenes del.

— Jeg mener personlig vi burde hatt et forbud mot hijab i skolen. Den synliggjør en religiøs tilhørighet, identitet og et bestemt syn på kvinnens plass i samfunnet, sier rektor på Ny Krohnborg skole, Atle Fasteland.

Skolen Fasteland leder er den mest internasjonale her i byen. Rektoren mener hijab og lignende plagg kan være med på å forsterke både kjønnsdeling og holdninger i samfunnet som det er ønskelig å forebygge.

Vanskelig å forby alt - Dette handler om hva som er formålstjenlig god pedagogikk i forhold til en god integrering. Vi må prøve å få det slik at alle har samme mulighet til å utvikle seg. For noen elever vil et slikt hodeplagg virke hemmende i den sammenheng.

Fastelands konklusjon blir dermed:

— For elevenes del, hadde vi tjent på å innføre et forbud mot hijab.

Rektoren legger til at hijab etter hans mening er det mest synlige religiøse symbolet en har.

Fasteland påpeker at det finnes en del andre kleskoder ungdom bruker for å signalisere identitet. Han mener at en løsning kan være å innføre skoleuniformer i Norge.

— Det er vanskelig å forby alle symboler. Kanskje hadde vi derfor hadde tjent på å innføre skoleuniform i Norge.

Rektoren mener at det er viktig å ha fokus på hvordan vi tilrettelegger for reell og god integrering for dem som kommer til landet vårt, i stedet for å diskutere hvor mange asylsøkere vi skal ta imot.

- Kan komme konflikter - Jeg tror at saken om kjønnsdelt svømming for muslimer viser at vi kan ha landet på feil konklusjon i Norge hittil. Det kan godt hende jeg tar feil, men vi må tørre å ta en debatt om det.

— Vi har mange med innvandrerbakgrunn på skolen, og det fungerer veldig bra, sier Fasteland, som likevel innser at de møter nye problemstillinger. Han nevner blant annet at språklige misforståelser kan føre til konfrontasjoner.

— Personalet på skolen gjør en utrolig god jobb med å få alle elevene til å fungere sammen både faglig og sosialt. Utfordringene kommer når elevene kommer opp i konflikter i forhold til hvilken mat som er «lovlig og bra», kulturelle konflikter og konflikter rundt aktiviteter i forbindelse med uteskole og ekskursjoner, sier Fasteland.

- Problematisk med forbud Skolebyråd Filip Rygg (KrF) synes det er bra at rektoren løfter frem debatten.

— Denne debatten har de hatt i Oslo, men ikke her i Bergen. Jeg ønsker debatten velkommen.

Rygg mener at saken er komplisert og at det er flere hensyn som må tas.

— Å forby religiøse symboler i skolen er jeg imot. At en stiller krav til offentlige tjenestemenn i forhold til fremtredende symboler er en ting, men et forbud rettet mot barn synes jeg blir veldig problematisk.

Rygg sier at byrådet i Bergen ikke har hatt denne problemstillingen oppe.

— Min mening er at en ikke bør ha religiøse plagg som gjør det vanskelig å kommunisere. Heldekkende hodeplagg kan skape praktiske problemer i undervisningssituasjonen. Men en hijab skaper i utgangspunktet ikke slike problemer, så jeg kan derfor ikke se at vi skal forby bruken, sier Rygg.

Forbud bryter med norsk kultur Dekan Birte Simonsen forstår hensynene som ligger bak forslaget, men mener at det er unorsk å forby bruk av hijab.

Simonsen, som leder lærerutdanningen ved Universitetet i Agder, har lang erfaring med flerkulturelle prosjekter. Hun er også medforfatter av boken «Hijab i Norge» som ble utgitt for noen år siden.

— Jeg skjønner hva rektoren ønsker å oppnå. Likevel tror jeg ikke at et forbud er veien å gå.

Simonsen mener at mangfold og ikke minst toleranse er blant de største styrkene til den norske skolen.

— Et forbud kan også føre til en større konflikt enn det som er nødvendig. Av og til kan det være greit å trekke pusten dypt og se om problemene ikke lar seg løse.

Bør hijab forbys? Si din mening.