Rørvik er ikke lei skolen.

— Ikke i det hele tatt. Jeg har ikke hatt en eneste dårlig dag på skolen, sier han.

Men han har alltid vært så besatt nysgjerrig på all verdens praktiske ting. Allerede i barneskolen begynte han skru på alt han kom over. Måtte bare vite hvordan ting så ut inni. Særlig motorer og ting som beveget seg.

Rørvik låser opp den ene av de to spesialbussene inne på Flesland. Den er 24 centimeter for bred til å være lovlig på veiene utenfor flyplassen, og den har styrehus med glassrute som skiller sjåføren fra flybusspassasjerene.

— Jeg visste allerede tidlig i tenårene at jeg kunne kjøre bil, uten å ha prøvd.

Den gang satt unge Rørvik og nistirret på alt sjåførene foretok seg og lagret det et sted i skallen. Sertifikatet fikk han etter fem kjøretimer.

Litt fartsdilla

— Hva kan du presse denne doningen oppi hvis du reiser deg og står på gasspedalen?

Rørvik kikker utover flystripen og gliser.

— Her inne har vi en fartsgrense på 30 kilometer i timen. Og så fryktelig mye fortere går det ikke med denne svære bussen. Den har bare 110 hestekrefter.

Sjåføren virker nesten litt nedtrykt. Den neste drømmen som står på vent er å kjøre racerbil. Rullebanen på Flesland er trolig det nærmeste man kommer en formel 1 bane på Vestlandet. Den fristelsen har ikke en gammel lærer lov å falle for.

Skole for skolefolk

— Litt av motivasjonen for jobbskifte er å se skolen fra et annet ståsted. Skolen er for skolefolk. Har man hele sin livserfaring fra skolen, setter det preg på måten man tenker og lever på.

Plutselig skurrer det litt på internradioen inne i styrehuset. Rørvik blir bedt om å plukke opp mannskapet fra en båt ved utgang 51. De skal kjøres til utland og utgang 22.

Bussen beveger seg ut fra parkeringsplassen til det åpne område hvor fly, helikoptre og andre store kjøretøy beveger seg.

— I mange år reiste jeg opp hit bare for å se på flyene, innrømmer han.

Her på flyplassen bruker han helt andre sider av seg selv enn i skolen.

— Ingen pedagogikk og ingen ledelsen. På flyplassen er jeg underordnet og får i oppgave å løse praktiske problemer.

— Og problemer løses annerledes her enn i skolen?

— I produksjonslivet utenfor skolen er man nok mer handlingsrettet. Det bedrives atskillig mer prat i skolen, uten at det nødvendigvis handles, sier han.

Gjenglemt i bussen

Ved utgang 22 slipper Svein Ove mannskapet av og loggfører turen i et skjema i førerhuset sitt. Vi blir stående en liten stund å vente på kvinnen i uniform som guider de reisende. Hun skal fraktes tilbake til utgang 51 for å ta hånd om nye passasjerer.

Svein Ove Rørvik legger ut om viktigheten av årvåken oppmerksomhet i den nye jobben.

— Det er så mange ting som beveger seg og skjer samtidig her at det er krevende å holde oversikten.

Han peker på et fly som takser mot oss, mens en tankbil med drivstoff kjører i en annen retning. Rørvik har full kontroll inntil vi passerer utgang 51. Da hyler en kvinnestemme bak oss og noen banker hardt i ruten. Den hjelpeløse i uniform har ingen snor å dra i og må derfor ty til spetakkel.

«Uroa ikkje føraren,» sier Rørvik og ler.

Han prøver å se strengt på oss mens han bremser og slipper av kvinnen et busstopp eller to for sent.

Helst racerbil

Trailer uten passasjerer er kanskje det optimale for rektoren som fortsatt bare har permisjon fra skolen.

— Å gå gjennom dette livet uten å ha kjørt langtransport vil være dumt, hevder han.

— Trailer i arbeidstiden og racerbil på fritiden ville være perfekt.

Rørvik merker at vi er forundret over å høre at den nesten litt omstendelige karen snakke om fart.

— Jeg er egentlig en rolig og sindig type. Men det skjerper sansene veldig når det går fort unna. Ingenting gjør meg så våken som å kjøre motorsykkel.

Greit som smalhans

For Rørvik handlet det også om fritid.

— Jobben som rektor var altoppslukende. Her på Flesland har jeg mer energi og mer tid til å gjøre andre ting utenom jobben.

Hans største nedtur har vært inntekten. Skiftplanen ble endret like etter han begynte. Det betyr færre kvelds- og helgevakter og rundt 4000 kroner mindre utbetalt hver måned enn som rektor. Samtidig har rentene på boliglånet mer enn doblet seg og reiseutgifter til arbeid er blitt en ny post på kostnadssiden.

— Det er blitt smalhans, men jeg angrer ikke. Det finnes viktigere ting enn penger her i livet.

HOLDER VEIENE ÅPNE: Den tidligere rektoren Svein Ove Rørvik er usikker på hvor lenge han blir borte fra skolen og hvor lenge han fortsetter som bussjåfør på Flesland. - For meg er det viktigere å holde veien videre åpen enn å få realiserte en bestemt drøm, sier han.
Høvik, Tor
FRITID: For Rørvik handlet det også om fritid. - Jobben som rektor var altoppslukende. Her på Flesland har jeg mer energi og mer tid.
Høvik, Tor
NESTEN LÆRERTILVÆRELSE: Ikke helt som lærerværelset på SYltøy, men når en først skal slappe av er det mindre avbrytelser her for den tidligere rektoren.
Høvik, Tor