• Jeg tror det er sunt at skole, foreldre og barn har et felles knutepunkt som heter lekser, sier Eva Tofte.

Rektoren ved Langeland skule på Stord mener leksene bør bestå.

— Hvis vi tar fra foreldrene også det ansvaret, vil det svekke spesielt leseopplæringen for de yngste, mener rektoren.

Hun opplever at flesteparten av dagens foreldre er svært engasjert i skolen.

— De siste ti årene mener jeg foreldrene er blitt mer engasjerte i barnas skolegang. Dette gjelder dessverre ikke alle. Det er en firedel som faller utenfor.

Opplever kutt på kutt

Eva Tofte mener skolen burde tilbudt leksehjelp til dem som trenger det. Men heldagsskolen har hun ikke tro på.

— Nå snakker du med en rektor i Stord-skolen, der vi opplever kutt på kutt. Vi må få styrket skolen slik den er i dag, ikke bare utvide timetallet. Staten kan ikke gi oss nye direktiver uten at det følger mer penger med, sier Tofte.

— Hvordan kan lekser erstattes?

— På vår skole jobber elevene med mål. De har en samtale med lærerne hver 14. dag, og jobber individuelt. Kanskje vi kunne erstatte leksene med et opplegg der de fikk jobbe på sitt nivå og fikk fri når de kom hjem. Men da mister man dessverre det viktige knutepunktet mellom hjem og skole, sier Tofte.

Leksehjelp for de flinke

Over halvparten av norske skoler har i dag leksehjelp. Utdanningsdirektoratet har bedt SINTEF evaluere ordningen, og fredag kom en foreløpig rapport.

— Vi ser at 48 prosent mener leksehjelp har fungert godt. 47 prosent sier det fungerer i noen grad, mens bare tre prosent sier i liten grad, forteller Kristine Strømmen, kommunikasjonsrådgiver i Utdanningsdirektoratet.

Ifølge SINTEF-rapporten bidrar leksehjelp til bedre arbeidsvaner. Prosjektdeltakerne tviler derimot på dens evne til sosial utjevning. Leksehjelp tiltrekker nemlig de ressurssterke elevene som allerede er faglig sterke.