Summen inkluderer utgifter fra arbeidsgiver.

— Utbrenthet er ingen diagnose, men blir ofte definert under psykiske lidelser. Vi ser at denne gruppen vokser svært raskt. Det er bekymringsfullt, sier assisterende trygdedirektør Ola Heen Strømmen til Bergens Tidende.

— Det er snakk om betydelige summer. Det har vært en sammenhengende vekst i utbetalingen av sykepenger siden 1994, opplyser Strømmen.

30-åringer sliter mest

Beregninger fra Rikstrygdeverket viser at sykefraværet blant 30-åringer øker mest. I løpet av 90-tallet har sykefraværet for denne gruppen økt med over 60 prosent.

Professor i psykiatri ved Universitetet i Bergen, Atle Roness, er ikke i tvil om at unge er mer sårbare for å bli utbrent enn eldre mennesker.

— Eldre har mer livserfaring. Unge fristes gjerne til å satse på jobb og karriere. Dette kommer ofte i konflikt med familie og barn. Da er det lett å stange hodet mot veggen. Bli trøtt og deprimert, sier Roness.

«Mennesker blir vanligvis utbrent i jobben de første årene. Da er de gjerne lite erfarne og mangler kompetanse. Når mennesker settes til arbeidsoppgaver som de ikke behersker, står de i fare for å brenne seg ut», skriver Roness i den nye boken: «Utbrent. Krevende jobber - Gode liv?» som han nå gir ut sammen med førsteamanuensis Stig Berge Matthiesen.

I boken peker Roness på at ugifte, kvinner og personer med høyere utdanning har større risiko for å bli utbrent. Forklaringen er at velutdannede ofte har større forventninger og ambisjoner, og mer krevende jobber.

Høyrisikogrupper

Roness sier det er vanskelig å tallfeste nøyaktig hvor mange som er utbrent i Norge i dag. Årsaken er at utbrenthet knytter seg til andre diagnoser som depresjon, søvnløshet, angst eller psykosomatiske lidelser.

— Men det er foretatt en del studier på utbrenthet i Norge, og sammenliknet med internasjonal forskning kan vi slå fast at nærmere 15 prosent av den norske arbeidsstokken er utbrent, eller er i fare for å bli det, sier Roness.

— Det betyr at nærmere 350.000 arbeidstakere er utbrent?

— Ja, det viser hvor aktuelt og alvorlig dette problemet er.

— Hvem blir utbrent?

  • Forskningsstudier viser at lærere, journalister, it-ansatte, hjelpepleiere og annet helsepersonell er høyrisikogrupper.

Roness mener å kunne sannsynliggjøre at så mye som hver tredje arbeidstaker blir utbrent i løpet av et yrkesaktiv liv.

- Slitasjen sitter i hodet

Førsteamanuensis Stig Berge Matthiesen ved Institutt for Samfunnspsykologi i Bergen mener klimaet på norske arbeidsplasser er blitt kaldere og mer brutalt.

— Det er stadig kamper og uløste konflikter på arbeidsplassen. Vi tåler mye arbeidspress hvis forutsetningene er til stede. Men under slike forhold brytes de mellommenneskelige bånd, noe som skaper slitasje og usikkerhet.

— Slitasjen sitter i hodet. Hvis man ikke tar signalene på alvor, så smeller det. Da kan man gå syk i årevis, påpeker Matthiesen.

- Lederne må ta ansvar

Både Roness og Matthiesen mener mye av ansvaret hviler på bedriftslederne.

— God ledelse er beste vaksinasjon for å unngå utbrenthet, sier Roness.

Matthiesen peker på de grenseløse jobbene:

Skillet mellom jobb, familie og fritid hviskes ut. Mange sliter med dårlig samvittighet overfor familien, og tar med seg jobben hjem. Det er en ond sirkel. Lederne må bli flinkere til å ta ansvar og tilpasse jobben til folk.

    • 15 prosent av den norske arbeidsstokken er utbrent, og hver tredje nordmann er i faresonen for å bli utbrent i løpet av arbeidslivet, sier professor i psykiatri, Atle Roness.
    • Psykiske lidelser, muskel- og skjelettsykdommer utgjør 70 prosent av dagens sykefravær. Dette er ofte arbeidsrelaterte sykdommer, og diagnosene blir knyttet til utbrenthet.
    • Staten punger hvert år ut milliardbeløp i sykepenger.

    I løpet av 90-tallet er utbetalinger av sykepenger mer enn doblet. Folketrygden betalte i fjor ut 23,7 milliarder kroner -en økning på 8,8 prosent.

    STORT SAMFUNNSPROBLEM: Førsteamanuensis Stig Berge Matthiesen (t.v) og psykiatriprofessor Atle Roness peker i sin nye bok «Utbrent. Krevende jobber - Gode liv?» på utbrenthet som et økende samfunnsproblem.
    FOTO: RUNE SÆVIG