• Jeg har bare ett ord; forferdelig, sier Liv Sandal, leder for Dyrebeskyttelsen i Bergen.

Sandal var forberedt på at sommeren kom til å bli hektisk for hun og de andre frivillige på hjelpesenteret på Nøstet. Men det ble enda verre enn hun fryktet. Siden mai har det strømmet på med hjemløse katter, langt mer enn i fjor.

— Dumpingen av kjæledyr i 2010 er endeløs, og det er bare så trist.

I lokalene til Dyrebeskyttelsen på Nøstet ligger Lise-Lotte i vinduskarmen og strekker seg mens radioen durer i rommet. Hun og resten av kattene på senteret kan spasere fritt rundt, men har egne bur å trekke seg tilbake til når de ønsker det. Lise-Lotte er halvt perser, men nå ligner hun mer på en puddel.

— Vi måtte klippe henne fordi pelsen var en eneste stor floke, sier David Pooley, en av de frivillige på hjelpesenteret, mens han stryker henne over nakken. Lise-Lotte og flere av de andre kattene er overraskende tillitsfulle og kjælne, selv om de er blitt forsømt av eierne sine.

Helsvarte Simpson ble dumpet i dyrebeskyttelsens bakgård, infisert av lus og syk av lungebetennelse. Simpson er fremdeles redd for folk, og gjemmer seg i et lekehus.

Fullt siden mai

95 prosent av alle henvendelsene til Dyrebeskyttelsen dreier seg om katter og kattunger. Mange av dem er forlatt i bakgården eller parkeringsplasser fordi eierne er reist på ferie. Hjelpesenteret har med tungt hjerte måtte avvise 20-30 kattunger på grunn av plassmangel denne sommeren.

— Allerede i mai hadde vi fullt opp med katter både på hjelpesenteret og hos fosterhjemmene. Vi kan ikke ta hånd om flere, og minner om at alle har et ansvar for å ta vare på dyr, sier Sandal.

I dag bor det 40 voksne katter på Hjelpesenteret, som venter på et nytt hjem. Litt fresing blir det med så mange firbeinte under ett tak, men aldri slåssing, ifølge Pooley.

I tillegg har Dyrebeskyttelsen i Bergen utplassert 60 kattunger i ulike fosterhjem.

— Dette er dyr som knapt kan gå, som er satt ut for å dø. De kan overhodet ikke overleve på egen hånd. Hvem er det som kan gjøre noe sånt? Det er helt uforståelig, sier Sandal.

Forlatt i skogen

Tidligere i sommer ble en ung og avmagret kattemor med syv kattunger funnet i en kartong i skogen.

— Hjerteløst, kommenterer Sandal.

— Heldigvis var det en snill dame som tok dem med seg hjem og hadde dem hos seg i tre uker.

Moren ble sterilisert, og holder nå til på hjelpesenteret på Nøstet, mens barna hennes har fått nye hjem.

— Hver gang vi får inn katter sier vi «hva var i veien med denne»? Det er en bukett med flotte dyr vi har her nede på senteret, sier Sandal.

De aller fleste kattene kommer fra Bergens omegnskommuner.

— Det er et enormt press fra Askøy og Sotra, og fra bydelene Arna og Fana, sier Sandal.

- Dyr bør ikke være gratis

Hvert år omplasserer Dyrebeskyttelsen i Bergen rundt 300 katter. De er stadig på utkikk etter ansvarlige dyreeiere som ønsker seg en katt. Denne måneden har 14 store og små på hjelpesenteret et nytt hjem, men mange står fremdeles i kø.

— Vi er avhengig av å få omplassert de vi har for å få plass til nye. Men katter er like forskjellige som mennesker, og vi venter på riktig hjem til riktig katt, sier Sandal.

- Hvorfor tror du det øker på med hjemløse katter hvert år?

— Det har med holdninger å gjøre. Vi lever i et velferdssamfunn hvor vi kan få alt vi vil ha. At katt er gratis, gir et signal om at det ikke er så mye ansvar, og at de er lette å kvitte seg med.

Sandal mener ingen dyr bør gis bort gratis.

— Har man ikke råd til å kjøpe et dyr, har man heller ikke råd til å ha det. Mange folk vet ikke hva de vil si å overta en katt. Det hviler et stort ansvar på dem som omplasserer dyr til å gi råd og veiledning, sier hun.

I tillegg er hun opptatt av at kattebestanden må ned, og at flere må straffes for mislighold av dyr.

— Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi har politianmeldt navngitte personer, uten at det har skjedd noe. Det er ikke nok ressurser i det offentlige til å gripe inn.