Issam Aarag er 25 år og student ved Universitetet i Bergen. Han har godt over 200.000 kroner i studielån. Først om 25 år, som 50-åring, regner han med å være gjeldfri.

Antall studenter med høye lån i Lånekassen bare øker for hvert år. 83.000 kunder, eller 17,8 prosent av låntakerne, hadde pr. 31.12 2002 studielån over 200.000 kroner. Året før hadde 79.000 kunder, 16,8 prosent, så høye lån.

— Tendensen er klar. Stadig flere tar opp store lån for å finansiere studiene sine, sier informasjonssjef Wenche Merli hos Lånekassen.

- Tvinges til å jobbe

Den typiske student bruker seks år eller mer på en femårig utdanning. Han eller hun får fullt studielån og stipend i alle år og jobber i feriene.

— Det er svært vanskelig å klare seg kun på støtten fra Lånekassen. Mange studenter blir tvunget til å jobbe ved siden av, sier Issam Aarag.

Jobbing samtidig med kjemistudiene har gjort at lånet hans ikke har nådd svimlende høyder. Selv mener han at han er heldig. Flere han kjenner har 300.000 i lån.

- Går ikke konk

Aarag ble ferdig med hovedfag i kjemi ved Universitetet i Bergen i januar. Men nå er han tilbake som student. Ikke fordi han hadde lyst, men fordi han ikke fikk jobb og kunne begynne å betale ned på lånet. Løsningen ble å studere pedagogikk for å bli lærer, og ta opp enda mer lån.

— Jeg tenker ikke så ofte på at jeg har mye lån. Sånn vil det bli, det har jeg visst siden jeg begynte å studere. Og Lånekassen har bra ordninger med betalingsutsettelser og inntektsavhengig tilbakebetaling. Ingen går konk på grunn av Lånekassen, sier han.

Selv om lånene øker, ser ikke Lånekassen tilsvarende økning i inkassosaker.

— Det virker som om folk prioriterer å betale ned studielånene sine, sier informasjonssjef Merli.

- Tilbake til steinalderen

Issam Aarag er også leder i Bergen Sosialdemokratiske studentlag, og mener vi er i ferd med å få et klassedelt utdanningssamfunn, der det ikke lenger blir lik rett til utdanning.

I statsbudsjettet i høst foreslo regjeringen å gi hele studiestøtten som lån. 40 prosent av beløpet vil bli gjort om til stipend først når utdanningen er gjennomført. Resultatet for en som bruker seks år på et femårig studie, er 68.000 kroner mer å betale tilbake enn med dagens ordning.

Issam Aarag kaller forslaget «et stort skritt tilbake til steinalderen».

— Mange er redde for å ta opp store lån. I redsel for å stryke, tør de ikke studere. Forslaget er derfor en trussel mot lik rett til utdanning, sier Aarag.

GJELDFRI OM 25 ÅR: Med hovedfag i kjemi fra Universitetet i Bergen og lån godt over 200.000 fikk ikke Issam Aarag (25) jobb. Nå er han tilbake på universitetet for å ta mer utdanning, med mer studielån.<br/>Foto: RUNE SÆVIG