At markedsføringsfolket ikke alltid vet hva de gjør er ikke noe nytt, men da kleskjeden Izzue dekorerte plaggene med hakekors og reklamerte med naziflagg, scoret det høyt på tabbetoppen. «Designeren ønsket at klærne skulle ha et militært tema og forsto ikke at nazisymbolene kunne ses på som støtende,» skriver Associated Press.

Det kunne de naturlig nok. Folk ringte illsinte til den populære motekjeden, og klaget. Izzue fjernet reklamen, men ikke klærne.

— Vi føler oss ekstremt krenket og opprørt over selskapets umoralske handlinger. Denne kampanjen skjender totalt minnet over millioner av mennesker under naziregimet og legitimerer ondskap, erklærte en talsmann for det israelske konsulatet, ifølge Reuters.

Klærne og reklamen er preget med svarte ørner, hakekors og på en t-skjorte er Adolf Hitler avbildet.

— Vi ønsker ikke å opprøre noen. Vi er litt politisk ufølsomme. Vi vil ikke gjøre noen rase ulykkelig, sa en talskvinne for moteskaperne.

Da også den tyske ambassaden protesterte bestemte selskapet seg endelig for å trekke kleskolleksjonen tilbake.

Morsommere, og flauere, var det da japanske Honda måtte omdøpe «Fitta». I presseinformasjonen het det: «Honda Fitta er liten utenpå, men stor inni» og «Størrelsen er liten, men overraskelsen stor. Honda Fitta er en daglig nytelse.»

Så fikk ledelsen beskjed om den skandinaviske betydningen av ordet og bilen skiftet fort navn til Honda Fit. Da hadde allerede en rekke biler med «Fitta»-merket blitt produsert og reklamemateriell for flere titalls millioner lå klar til å bli sendt ut.

Historien sier at en tidligere toppsjef i Honda en gang fikk en medalje av svenskekungen og derfor er svært opptatt av å ha et godt forhold til vårt naboland. Det endte med at modellen kom på markedet her med navnet Jazz i fjor sommer.

Mange husker nok Hongkongs forrige blødme. Mens hele verden fryktet sars-smitte lanserte turistmyndighetene en stor reklamekampanje i magasiner og på plakater. De ville fokusere på opplevelsene metropolen kan tilby turister. Slagordet var «Hongkong takes your breath away» - «Hongkong tar pusten fra deg». Og det var jo på en måte det som skjedde, men dessverre på en forferdelig tragisk måte. Et av symptomene for den dødelige sars-epedemien er nettopp pustevansker. Sykdommen, som har tatt livet av flere hundre mennesker, ble spredt kloden rundt fra Sør-Kina via nettopp Hongkong.

En av historiens mest kjente reklametabber handler også om språk. Et vestlig legemiddelfirma hadde funnet løsningen da de reklamerte for smertestillende midler med en enkel tegneserie i muslimske land med stor analfabetisme. Første bilde viste en mann med forferdelig hodepine, neste at han tar en tablett og på siste bilde er mannen strålende fornøyd. Alt burde altså ligge til rette for å lykkes. Plakatene ble hengt opp og annonsene trykket, men salget sto bom stille. Legemiddelsjefene fikk sannsynligvis hodepine da det gikk opp for dem at det i aktuelle landene ikke bare var uvanlig med slike tabletter, men at de også leser fra høyre mot venstre, og ikke omvendt slik vi er vant med...

Det er ikke bare utenlandske selskaper som gjør bommerter. Noen historier finnes også om de få norske merkevarene.

Bergenske Kavli fikk erfare hvor «gresk» språket gresk kan være. Da de tidlig på nittitallet skulle lansere tubeoster, kaviar og knekkebrød i Hellas fikk Kavliledelsen like før lanseringen vite hva kavli er på gresk:

Kavlimenos, med slangformen kavli, betyr erigert eller ereksjon. Lanseringen ble stoppet og produktene fikk senere det uskyldsrene latinske navnet Primula på det greske markedet.

«Du kommer ikke frem sånn helt uten Widerøe,» het det i reklamen. Et godt absolutt klingende slagord, som flyselskapet lenge var fornøyd med. Men så falt et fly ned i Namsos i 1993. Seks mennesker omkom og 13 passasjerer ble skadd. «Du kommer ikke ned sånn helt uten Widerøe» skal noen av de overlevende da ha sagt galgenhumoristisk etterpå.

Et annet hjemlig eksempel er vår alles kjære melkesjokolade. Freias suksessjokolade med slagordet «Et lite stykke Norge» selger mer enn alle andre sjokolader i kongeriket. For tre år siden kom amerikanske Kraft, som Freia nå eies av, «i skade for» å sende ut 200 tonn (!) melkesjokolade med mørkere farge etter ny «oppskrift».

— Nei, vi har ikke endret på oppskriften. Det var et parti med en annen resept som ble sendt ut på markedet ved en feiltakelse, sier informasjonssjefen i Kraft Norge til BT.

De 200 tonnene med «testsjokolade» inneholdt skummet melk-pulver og en matolje istedenfor den fetere kumelken som sjokoladen har navnet fra. De kundene som oppdaget forskjellen klagde, og Kraft måtte innrømme den hemmelige reseptendringen.

Nå lages melkesjokoladen ifølge pr-folkene etter den gode «gamle» oppskriften igjen.

Og mens vi trygt kan innta et amerikansk lite stykke Norge med melk tror nederlenderne at Nidars sjokolade New Energy er en bar for sportsidioter...

OMDØPT: Hondas flerbruksbil med slagordet «En daglig nytelse» solgte som varmt hvetebrød i Japan. Den skulle hete Fitta, men i Skandinavia fikk den navnet Jazz. <br/> FOTO: HONDA