Ebola-krisen vokser. Rundt 3000 er hittil døde i de rammede landene i Vest-Afrika, og over 7000 er smittet. I sommer var Leger Uten Grensers Lindis Hurum var i Liberia og forsøkte å hjelpe flest mulig. Liberia er det hardest rammede landet så langt, og Hurum var med på å bygge verdens største ebola-senter som tar imot og behandler syke.

Hurum sier hun ikke ble skremt av beskjeden om at en norsk kollega ble smittet mens hun arbeidet i Sierra Leone. Selv reiser hun snart tilbake til Vest-Afrika.

— Meldingen om at en feltarbeider er smittet var tung å få, men den påvirker ikke mitt arbeid. Mine tanker går til alle smittede, og våre kolleger i Vest-Afrika.

- Lettere å sende folk til krig

Hurum sier at hun opplevde situasjonen i Liberia som mindre risikofylt enn i andre oppdrag hun har deltatt i. Tidligere i år har hun arbeidet i Den sentralafrikanske republikk som er rammet av borgerkrig. Der var hverdagen preget av bombing, macheter og maskingevær. Bistandsarbeidere følte seg utrygge.

— Det kan likevel virke som det er lettere å få folk til å reise inn i krigsherjede områder enn i områder med ebolasmitte. Det blir en ond sirkel, fordi dess færre hjelpearbeidere som reiser for å hjelpe, dess flere blir smittet og dør.

Hun sier det viktigste Norge kan gjøre for å forebygge ebolasmitte hjemme er å sende mer hjelp til Vest-Afrika. Hun er glad for at den norske regjeringen mandag varslet at de dobler støtten til kampen mot ebola.

- Katastrofal situasjon

Opptrappingen er nødvendig. Hurum forteller at situasjonen i de hardest rammede områdene er svært kritisk, og at man fremdeles venter på en vaksine. På Ebola-senteret døde 20 personer hver dag. Leger Uten Grenser er presset, og har måttet avlyse andre prosjekter for å konsentrere seg om ebola-krisen.

— I sommer beskrev jeg situasjonen som katastrofal. Nå vet jeg ikke hvilket ord jeg skal bruke lenger, det er blitt så mye verre.