• Jeg kan ikke huske at min egen far var hjemme til jul noen gang, men jeg har et bilde av det, så han må ha vært det, sier Ståle Vorland. Selv feirer han julen ute i Nordsjøen. Langt unna kone, barn og fastland.

GURO ISTAD

Ståle Vorland passer på at alt går riktig for seg i Nordsjøen i disse juletider. Her vokter han over industrifiskeri, kommer til unnsetning dersom noen skulle havne i havsnød, og holder et øye med kysten vår.

— Det er vanligvis ganske travelt, medgir skipssjefen på kystvaktskipet Lafjord.

— Sist jul jeg var ute var da «Green Ålesund» forliste, minnes Vorland.

Skipet grunnstøtte og sank 15. desember 2000. Det hadde ca. 460 tonn bunkersolje om bord, i tillegg til cirka 24 tonn smøreolje og 18 tonn gassolje.

— Vi vasket olje hele julen. Det ble en sen jul det året, for å si det sånn, humrer Vorland.

Demper hjemlengselen

Fredag 10. desember la KV Lafjord ut på juletokt. Først 4. januar går mannskapet på 15 i land igjen. Syv av dem er vernepliktige.

— For de fleste er dette første julen hjemmefra, opplyser Vorland.

Han er veldig klar over at det krever ekstra innsats fra skipssjefen. Alle skal trives om bord. Alle kluter settes inn for å dempe på hjemlengselen. Julemiddagen er viktig, og det spares ikke på noe.

— Vi kjøper det vi trenger - og mer. Det skal ikke tenkes på penger, lover Vorland.

Mat er den største velferden for dem som er ute på havet. Her går det i pinnekjøtt og ribbe, og dersom noen er vant til andre tradisjoner, gjør han så godt han kan for å innfri ønskene.

— Vi prøver å gå innaskjærs på julaften, så vi slipper slingring. Hvis alt går bra fortøyer vi for å ete julemiddagen i fred.

Selv har han vært hjemmefra i julen fire-fem ganger før. Han husker ikke nøyaktig.

— Når det nærmer seg kveld ser jeg at noen får hjemlengsel. Jeg merker det jo selv også. I utgangspunktet er man ute med fremmede folk. Ikke familien sin, medgir Vorland.

— På kvelden, når vi har spist middag og hørt Sølvguttene synge julen inn... Vi har det jo ikke vondt, men man tenker på de hjemme.

I 22/23-tiden på julekvelden ringer skipssjefen hjem til familien. Til kona Nina og barna på 17, 14 og 6 år.

— Jeg hører hva de har fått og om de er fornøyde.

Vorland innrømmer at det er kjipt å gå glipp av ansiktsuttrykkene når barna pakker opp pakkene. Selv får han ingen pakker å pakke opp etter julemiddagen.

— Vi tar ikke med pakker. Det blir bare bæring om bord og hjem igjen.

Teppe under treet

Familien Vorland på Bømlo har visst siden august at julen i år skulle bli uten pappa. Selv om minstejenten på seks gråt en liten skvett da pappa skulle dra, tar familien den amputerte julefeiringen med godt humør.

— Kona min sa at det var jo verre ting som kunne skje, smiler skipssjefen.

Selv har han to brødre som også reiser til sjøs. Akkurat som deres far gjorde.

— Han kom alltid hjem til 17. mai og dro igjen i september.

Vorland har vanskelig for å huske at faren noensinne var hjemme og feiret jul.

— Men jeg husker at han brukte veldig lang tid på å åpne gaven med kniven sin.

Når Vorland kommer hjem til familien i begynnelsen av januar, blir det kanskje en ekstra julaften på Bømlo.

— Jeg håper juletreet står ennå. Og at pakkene mine ligger der.

— Hva ønsker skipssjefen seg da?

— Det er så idiotisk, nøler Vorland.

— ... et teppe fra Kid Interiør, sier han stille og flirer.

— Jul er jul. Det er den høytiden jeg setter mest pris på, betror Ståle Vorland.

TIL SJØS I JULEN: Skipssjefen på KV Lafjord, Ståle Vorland, tilbringer julen i Nordsjøen. - Jeg håper juletreet står ennå når jeg kommer hjem. Og at pakkene mine ligger der, sier han.<p/>FOTO: ØRJAN DEISZ