— Folk er litt rare. De kan godt spandere fire tusen på en ullkåpe, men regntøy - nei, sier Elsa Sivertsen.

Den trivelige damen står i sybutikken YR i Gågaten og jobber med sin siste kreasjon, en svart kåpe med røde innslag og egen hatt til. Perfekt til en ruskeværsdag.

Ikke alle vet at vi har en egen regntøymaker i byen vår. Regntøy med personlig snitt burde gjerne stått øverst på en bergensers ønskeliste, tatt i betraktning antallet bruksdager. Men nei.

Begynte med voksduker

Da regntøyideen tok Elsa med storm for tjue år siden, var det ikke så mange velegnede stoffer å spore opp i Bergen. Hun forsøkte å sy om noen voksduker, men det var ikke det beste materialet å jobbe med.

— Paradoksalt nok måtte vi ty til solens land, Italia, forteller Elsa. Der fant hun imidlertid mange spennende stoffer. Og regntøykundene har seget jevnt på gjennom årenes løp.

I hyllene ligger stripete grønt og blått, burgunder, svart, blått, mosegrønt, sølvfarget, gullfarget, rødt.

— Svart lakk er mest populært, sier Elsa.

Tidligere laget hun opp ulike regnkreasjoner og stilte ut for salg. Omsetningen ble ikke den største.

— Folk ville alltid ha plaggene litt annerledes enn slik jeg hadde laget dem, så da begynte jeg heller å ta det på bestilling, sier hun, og går på loftet og henter frem et par overliggere fra lang tid tilbake.

— Den var artig, utbryter Ingvild Yndestad, som har arbeidsuke på BT og er med i butikken. Før hun vet ordet av det, er hun dagens modell, iført en stor turkis og beige cape.

Klamme diskobukser

Den typiske regntøykunden er en godt voksen dame.

— Men det kommer unge studenter av og til også, som har litt sans. Nylig laget jeg en pinetrang regnjakke til en studine.

Det er ikke så mange menn som kommer for å få laget seg regntøy, men en mann fra Stavanger fikk laget en svart regnfrakk en gang. Eller det vil si to - den første ble stjålet, og han kom til Elsa for å få laget en ny.

Det vannavstøtende stoffet brukes ikke bare til frakker og kåper.

— Det har vært ungdommer her inne og bestilt diskobukser. Åletrange og lave i livet. Jeg skjønner ikke hvordan de klarer å danse i det, ler skredderen.

Hun tryller frem andre ting med symaskinen sin også, av annet stoff. Brudekjoler, drakter, selskapskjoler, bukser, bluser, jakker.

Fretex neste?

Til nyttår går Elsa av med pensjon.

— Jeg håper ikke jeg får så mye reklame nå, jeg har så mange bestillinger inne, sier Elsa og smiler. Noe av det ferdigsydde hun har på lager kommer hun til å gi til Fretex dersom ingen kjøper det.

Den turkise og beige regncapen med hette, for eksempel. Eller den knallblå med sølvdekorering. Eller en blå herreoilskin, størrelse stor. Eller gullkåpen med fargerikt fôr.

Designeren Eva Sunde overtar lokalene ved årsskiftet. Hun tør ikke love å holde Elsas regntøytradisjon ved like.

— Jeg kommer til å lage mer kolleksjoner enn å ta opp bestillinger. Men du skal ikke se bort fra at det dukker opp noen regnfrakker i neste høstkolleksjon. Jeg overtar jo mange spennende stoffer, sier Sunde.

Men, altså. Den turkise regncapen venter fremdeles med lengsel på en eier.

REGNCAPE SØKER EIER: Denne turkise og beige capen har ligget lenge på lageret til skredder Elsa Sivertsen i Gågaten. Nå går hun snart av med pensjon, og skulle gjerne sett at regntøyet fant en eier først. Dagens modell er Ingvild Yndestad. <p/>FOTO: MARTE ROGNERUD