Søndag syklet Therese Lund og sønnen hennes Mikkel (4) langs Store Lungegårdsvann. Mammaen ville vise fireåringen den spennende regnhytten som ble gitt som gave til Bergen i 2000.

Men det første som slo dem begge da de kom til det som under åpningen ble kalt «et tempel for regn» var lukten.

— Først tenkte jeg at det var tang og boss i vannet som luktet. Småen sa «Mamma, det stinker», men jeg tenkte at vi fikk gå opp og se. Men da vi kom til trappen, tenkte jeg at dette kan bli ekkelt.

Sprøyter og boss

I trappen lå det ølbokser og boss. Therese hadde sendt sønnen i forveien, men stoppet ham og gikk opp selv.

— Det første som slo meg var at her bor det noen. Det var klær og boss, og noe som lignet menneskeavføring. I løpet av sekunder hadde jeg begynt å telle sprøyter, det var mange, sier hun.

REGNHYTTEN: Kunstverket ved Store Lungegårdsvann er blitt et yndet tilholdssted for byens sprøytenarkomane.
Arne Nilsen (arkiv)

Hun tok bilder av bosset, før hun og sønnen skuffet snudde og gikk ned igjen.— Det skal ikke være sånn. Regnhytten skal være magisk, ikke ekkel, sier Lund.

- Bare å styre unna

Regnhytten er en skulptur som er designet av den nederlandske kunstneren Martin Borchert. Inne i den kuppelformete hytten finnes en renne i spiralform fra tak til gulv. Rennen samler opp regnvann og lar det sirkulere fra øverst til nederst, til det til slutt sildrer ut i Store Lungegårdsvann.

— Mens vi stod der og tittet litt, kom det opp noen andre som gikk tur. De var helt forferdet, og sa det var en skam, og at Regnhytten bør stenges av. Men det blir jo feil det også, sier Lund.

Hun håper noe kan gjøres med forfallet i Regnhytten.

— I begynnelsen var jeg innom, og syntes det var fascinerende med regnet som renner rundt og rundt og skaper lyd og en fin stemning. Det var et sted det var naturlig å stikke innom på tur. Nå er det bare å styre unna, sier hun.

Stilte spørsmål

En annen som er opptatt av forsøplingen ved Regnhytten er gruppeleder for SV, Oddny Miljeteig.

Hun var innom der i pinsen, og ble slått av den intense urinlukten. Opplevelsen fikk henne til å sende skriftlig spørsmål til byråd Lisbeth Iversen om hva hun vil få «gjort med Regnhytten og området rundt slik at Regnhytten kan framstå som det kunstverket den er meint å vera ved Store Lungegårdsvann».

— Dette er et rekreasjons- og turområde for både voksne og unger. Grunnen til at jeg tok det opp, var at det må være trygt å ferdes der og ikke direkte frastøtende, sier Miljeteig.

- Må passe på

Lisbeth Iversen skriver i sitt svar at Regnhytten og områdene blir ryddet ukentlig. Miljeteig mener dette ikke er nok.

— En må bruke hodet fra kommunen sin side og passe på. Når en plasserer et kunstverk som ser sånn ut som Regnhytten gjør, tiltrekker det til seg folk som ikke har noe sted å være ellers. Derfor må en ha vedlikehold og rydde. En gang i uken holder ikke, det må helt klart ryddes en gang for dagen sånn at en vet at unger og andre kan ferdes trygt, sier SV-politikeren.

Iversen understreker at det fra tid til annet blir spylt grundig, slik at tilgrising som ikke blir tatt ved den ukentlige ryddingen også fjernes. Hun vil komme tilbake til om det bør gjøres enda mer ved Regnhytten.

— Situasjonen knyttet til Regnhytten er urovekkende. Det er meldt inn utrygghet og uønsket bruk av hytten fra ulikt hold. Det betyr at tanken om en slik åpen kunstinstallasjon til berikelse for byen har vist seg å bli meget krevende. Vi har fått tilbakemelding fra Grønn Etat at dette prosjektet er til gjenstand for en total gjennomgang. Faglige vurderinger forventes om kort tid. Vi tar uroen på største alvor, skriver hun i en e-post til bt.no.

Har du vært i Regnhytten i det siste? Hvordan så det ut der? Skriv gjerne en liten rapport i kommentarfeltet!

SPRØYTER: Regnhytten er et kunstverk som hyller naturen og regnet. Men det er ikke bare regnvann som renner rundt i spiralen.
THERESE LUND