I fritt fall

Helse— og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) 2,9

Berit Roald

Det spørs om hun av og til savner sin gamle jobb som forsvarsminister, For da ble Anne-Grete Strøm-Erichsen utstyrt med skuddsikker vest, hjelm og livvakter når hun skulle ut i felten.

Som helseminister har hun bare en vinterkåpe og en pregløs byråkrat til vern når hun skal ut i vår lokale krigssone. Her møter hun ikke Taliban, men rasende landsmenn som kjemper med glød og fanatisme for sine lokale sykehus. Hun beskyldes for løftebrudd og det som verre er, hun bærer hele Arbeiderpartiets synd på sine spinkle skuldrer.

Synden består i å tviholde på en forvaltningsmodell for sykehus som alle andre er imot. Den lojale Strøm-Erichsen følger partilinjen, og smiler tappert der hun baner seg vei mellom fakler og hissige tilrop.

Resultatet blir et fritt fall på karakterkortet. Hun har falt fra 3,4 i vår til 2.9 nå til jul. Det er neppe tvil om at høstens heftige kamp om lokalsykehus er det folket husker når de setter sin karakter.

En helseministers hverdag består i mer enn å møte demonstranter og pasienter.

Hun forvalter regjeringenes nest største budsjett, på 133,6 milliarder, og fikk det økt med fem milliarder for neste år. Hun pøser på med penger.

Men det er de store mediesakene som får all oppmerksomhet og skaper folkets oppfatning. I fjor på disse tider sto hun midt i hysteriet og svineinfluensaen, i år det lokalsykehusene.

Svart haust

Kommunal— og regionalminister Liv Signe Navarsete (Sp) 2,8

Berit Roald

Alt har gått galt for Liv Signe denne hausten. Sjølv den vesle oppgåva å laga ein ny logo til Senterpartiet enda i ein farse. Sp-dronninga kan seie som dronning Elisabeth den andre: — It has been an annus horribilis.

Katastrofane har kome som stormkast ved Stad, den eine tett på den andre. Både Senterpartiet og Navarsete personleg har vore involverte i saker som strengt tatt ikkje har noko med politikk å gjere. Det har vore gåver, både til partiet og til statsråden, uklåre liner i drifta av partiet, høyringar og sterk kritikk i Stortinget. Og sist no razzia frå Økokrim på jakt etter regnskap og anna stoff som etterforskarane treng for å finne ut kva som har skjedd.

Det er ingen politikar som kjem styrkja ut av ein slik strid, i alle fall ikkje når det står på. Difor fell Navarsete like mykje som kollega Strøm-Erichsen, frå 3,3 i vår, til 2,8 no til jul.

Midt i det heile seier ho ja til nominasjonsnemnda, og tek to nye år som leiar i Senterpartiet. Ho er ikkje sogning for utan grunn. Sogningar trivst i strid, det har vi fleire døme på.

Senterpartiet har ansvar for kraftsituasjonen i landet, og striden om kraftlinene både i Hardanger og gjennom Sogn og Fjordane har vore ei tung bør. Liv Signe Navarsete har ikkje skora poeng her heller.

Lokalsjukehusa er i utgangspunktet ikkje hennar ansvar, men kampen står i Sp-land, ikkje minst i heimfylket. Også her må Senterpariet tole hardkøyr frå frendar. Navarsete er den av dei tre partileiarane i regjeringa som står svakast hos eigne veljarar, med berre 3,9.

**Les også:

Sit Navarsete utsett til som Sp-leiar og statsråd?**

Utvalg lønner seg

Barne-, likestillings — og integreringsminister Audun Lysbakken (AV) 3,3

Som en ekte seminarist har SV-ideologen Audun Lysbakken satt ned en rekke utvalg. Det gir positiv oppmerksomhet; her er en som vil noe, i hvert fall på sikt.

Når folket setter sin karakter til jul er barneministeren fra Bergen en av de ytterst få statsrådene som kan noterte fremgang. Rett nok bare fra 3,2 til 3,3, men i det mørket resten av regjeringen befinner seg, kan Lysbakken notere et lyspunkt. Så er han da ute på pappapermisjon når karakterene settes.

Barnevernet har vært denne statsrådens viktigste sak, også i høst. Han har fått til det uvanlige, å øremerke penger til å styrke denne sektoren, på bekostning av andre. På statsbudsjettet for neste år det avsatt 240 millioner i øremerkede kroner til det kommunale barnevernet.

I fjor forsøkte han seg med en frivillig styrking, men da ville ikke de store kommune prioritere etter hans ønsker.

Lysbakken har som første statsråd holdt en egen barnevernredgjørelse i Stortinget. Det skjedde i november. Tidligere er det bare utenriksministeren og miljøvernministeren som har holdt egne redegjørelser om sine saksfelt på den måten.

Det forteller om en statsråd med ambisjoner på eget saksfelt.

At han tar barn og unge på alvor viste

han ved å nedsette en egen maktutredning om de unges kår, under ledelse av Trond-Viggo Torgersen. Også slikt gir positiv PR.

Da Kristin Halvorsen varslet at hun tar sikte på to nye år som SV-leder, kunne Audun Lysbakken senke skuldrene. Det betyr at maktkampen mellom ham og Bård Vegar Solhjell kan utsettes, og han kan konsentrere seg om sin statsrådsgjerning.

Har statsrådene fortjent andre karakter? Si din mening.