Vi har det ikke fra egne arkiver. Vi har det fra professor dr.med. Lorentz M. Irgens som i dag slutter etter 25 år som leder av Medisinsk fødselsregister (MFR). Det var under hans ledelse at den økende krybbedødsraten i Norge mot slutten av 1980-tallet ble et av de viktigste forskningsområdene for MFR som viste at krybbedød kunne forebygges ved å legge barnet på ryggen. Antallet krybbedøde i Norge er nå nede fra to til 0,3 pr. 1000 barn.

— Men hvordan fant dere ut dette?

— Det var som å lete etter nålen i høystakken, en lang prosess med spørreskjema om en rekke faktorer. Ca. 95 prosent av foreldre med krybbedøde barn svarte, og det var kanskje ikke så rart - men ca. 80 prosent av andre foreldre svarte også, og det syntes vi var ganske imponerende.

Enestående undersøkelse

Irgens er imidlertid ikke imponert over svarprosenten i MFRs enorme mor/barn-undersøkelse, enestående i sitt slag og initiert av MFR. Han beklager at ikke flere vil bidra med opplysninger som senere kan komme medmennesker til hjelp - men han er klar over at det her også er politikk inne i bildet.

— Med utgangspunkt her har vi et internasjonalt samarbeidsnett om misdannelser ved fødsler. Men mor/barn-undersøkelsen kan også gi oss data som kan si noe om for eksempel sammenhengen mellom fødselsvekt og senere risiko for hjerteinfarkt og en økt risiko for hjerte/karsykdommer etter en alvorlig svangerskapsforgiftning.

Det første i verden

Medisinsk fødselsregister ble opprettet i 1967 som det første i verden. Initiativtakere var helsedirektør Karl Evang og overlege Fredrik Mellbye i Helsedirektoratet, begge opptatt av forebyggende helsearbeid. At det kom over fjellet, skyldes at professor Tor Bjerkedal tok registeret med seg da han ble ansatt ved UiB i 1970.

Irgens' spesialområde er nettopp forebyggende medisin, og det forekommer en legmann at et medisinsk fødselsregister kommer inn under denne disiplinen.

— Ubetinget. Og fra å være seks-åtte medarbeidere er vi i dag 60 ansatte som sitter på en gullgruve av data. Utlendinger står i kø for å forske på våre registre. Men flere av mine kolleger skjønte ikke at jeg ville bli leder for MFR. Registre? Kjedelige greier!

Fant lepraregisteret

Ikke slik Lorentz Irgens fremstiller sin arbeidsplass gjennom 25 år. Og han har ikke tenkt å gi seg. Han går riktignok tilbake til sitt professorat ved UiB, men skal ha en bistilling ved registeret.

MFR holder til i det som en gang var Pleiestiftelsen no. 1 for spedalske i Kalfarveien. Det passer bra - for Irgens tok sin doktorgrad på lepraregisteret. Som han i 1970 oppdaget på loftet i Pleiestiftelsen under hauger av dokumenter og løv. Fullstendig register over 8.231 pasienter fra 1856 til 1950-årene. Det var et stort øyeblikk. Det var også et funn Verdens helseorganisasjon ble meget interessert i, og lepraregisteret ble i 2001 inkludert i FNs «Memory of the World».

Nei, registre er ikke kjedelige.

HISTORISK ARBEIDSPLASS: Lorentz M. Irgens har i 25 år ledet Medisinsk fødselsregister som holder til i den gamle Pleiestiftelsen for spedalske. Meget passende, siden hans doktoravhandling var basert på lepraregisteret.
Odd E. Nerbø