Du har sett dem; de slitesterke, oppblåsbare oljelensene som samler opp olje i sjøen. Under et oppdrag med å vaske og vedlikeholde Forsvarets telt, får produsenten en god idé: Høytrykksteknologien som brukes for å fylle luft i oljelensene, kan jo bli til oppblåsbare telt. Slutt med stenger som krever flere mann i arbeid. Teltene er svært robuste i forhold til klima og temperatur, og en mann setter det opp på 15 minutter. I dag finnes telt som er produsert av det norske oljelensefirmaet over hele verden. Og når norske soldater ute i felten går i messa eller må en tur innom feltsykehuset, er de i et slikt oppblåsbart telt.

Dette er et eksempel på hvordan teknologi og kunnskap fra én bransje kan overføres til en annen. På hvordan et produkt kan ha et bredere bruksområde enn det som opprinnelig var formålet.

Det er innovasjon på høyt plan.

6500 bedrifter

Vi vet mye om hvilke bedrifter, næringer og regioner i Norge som er mest innovative, det vil si at de utvikler nye eller vesentlig forbedrede varer, tjenester og produksjonsmetoder. Men hvorfor de lykkes, vet vi mindre om.

I et forskningsprosjekt ved Senter for nyskaping ved Høgskolen i Bergen studerer vi for tiden hvordan regional næringsstruktur hemmer eller fremmer bedrifters innovasjonsevne og verdiskapning. Forskningen baserer seg på data fra vel 6500 norske selskaper som opererer i ulike bransjer og regioner.

Fire bransjer

I Bergen og Hordaland har næringspolitikken særlig vært rettet mot bransjer der vi tradisjonelt har hatt gode forutsetninger for vekst:

  • Olje— og gass
  • Maritim sektor
  • Sjømat
  • Media Kompetansebygging, klynge- og bransjenettverk, samarbeid med forsknings- og utviklingsinstitusjoner (FoU) og internasjonale kunnskapsmiljøer har vært viktig for å lykkes. Utviklingen har vært basert på en forståelse av at man må spesialisere og styrke de allerede dominerende bransjene for å fremme innovasjon.

Men vår forskning viser at det ikke holder bare å løfte frem allerede sterke bransjer for å få til nyskaping og et konkurransedyktig næringsliv. Samarbeid på tvers av bransjene må til. Resultatene våre utfordrer det som har vært norsk innovasjonspolitikk de siste årene: Å utvikle spesialiserte regionale næringsklynger, og løfte frem allerede sterke bransjer som kan hevde seg internasjonalt.

Snakker samme «språk», men ....

Det er bred enighet om at innovasjon er viktig for et konkurransedyktig næringsliv, men hvorfor er det ikke nok bare å satse på sterkt spesialiserte bransjer? Vi ser jo at det fremmer effektiv samhandling. Bedriftene bruker ofte samme underleverandører, selger til de samme kundene og har relativt lik produksjonsteknologi.

I forhold til nyskaping kan det faktisk være problematisk om lokale bedrifter er for like. Etter hvert mister de evnen til å tenke utenfor boksen.

Spesialisering fremmer også samarbeid siden folk i bransjen snakker samme «språk». Det kan gi bedre produkter og produksjonsmetoder, og skape grobunn for felles innkjøp og markedsføring. Sterk spesialisering vil også kunne stimulere lokal konkurranse, som i sin tur kan gjøre både bedrifter og regioner internasjonalt konkurransedyktige.

... bedriftene er for like

Sterke og spesialiserte bransjer i regionale klynger kan imidlertid gå på bekostning av en annen mekanisme vi vet fremmer innovasjon og vekst, nemlig samarbeid og kunnskapsdeling på tvers av bransjer. I forhold til nyskaping kan det faktisk være problematisk om lokale bedrifter er for like. Selv om de er produktive, viser vår forskning at bedriftene risikerer å gjøre som de alltid har gjort - de mister evnen til å tenke utenfor boksen.

Samtidig er det problematisk dersom bedrifter er for ulike. Da blir det svært krevende å få en felles forståelse av utfordringer og mulige løsninger.

Med andre ord: For å få til nyskaping i en region, er det best om bedriftene verken er for like eller ulike, men at de likner litt på hverandre - for eksempel i form av kunnskap eller produksjonsteknologi som overlapper eller utfyller hverandre. På fagspråket kalles det relatert næringsmessig variasjon. Vår forskning viser at bedrifter som er lokalisert i slike regioner er de mest innovative. Vi ser også at innovasjonsevnen øker enda mer dersom bedriftene samarbeider internasjonalt innen forskning og utvikling.

I toppen

Våre analyser viser at Bergensregionen er blant områdene i Norge som har størst opphopning av bedrifter i beslektede bransjer. Kompetanse og produksjonsteknologi overlapper eller utfyller hverandre. Regionen har derfor et stort potensial for bransjeoverskridende innovasjoner. Men for å få til det, trenger vi en målrettet regional innovasjonspolitikk.

Regionen har offentlig finansierte klyngeprosjekter både innen petroleumsbasert undervannsteknologi (subsea), mediebransjen, maritim virksomhet og design. I tillegg er vi sterke på havbruk og sjømat. Det gir svært gode muligheter for kunnskap og teknologiutvikling på tvers av bransjer for å løse fremtidens utfordringer. Her er noen eksempler:

  • Visualiseringsteknologi som er utviklet i mediebransjen, kan gi nye overvåkningsløsninger både innenfor subsea og havbruk.
  • Designere, skipsarkitekter og ingeniører kan sammen finne nye løsninger innen maritim miljøteknologi.
  • Kompetansen som finnes i regionen på utvikling og drift av offshore installasjoner, kan kobles med havbruk. Det kan legge grunnlaget for nye og mer miljøvennlige produksjonsløsninger i form av lukkede anlegg i sjøen.

Løfte blikket

Men skal vi få til dette, må lokale og regionale politikere løfte blikket fra enkeltbransjer. Det er når man kombinerer kunnskap fra ulike bransjer man finner nye produkter og løsninger. Og det er det som skaper et konkurransedyktig og fremtidsrettet næringsliv i Bergensregionen.