Hun kjenner ikke til Kvalheims sak, og vil ikke kommentere den eller søksmålet.

Bergland påpeker imidlertid at det gjelder visse unntak, blant annet hvis Norge mangler kompetanse på området, eller hvis ventetiden for behandling i Norge blir vesentlig lenger enn hva som ellers er vanlig for tilsvarende behandling her i landet.

— Regelverket for refusjon av utgifter til helsetjenester mottatt i utlandet er stadig under utvikling, og for tiden skjer det endringer på flere områder, understreker Bergland.

Hun viser blant annet til at det 1. juni i år innføres et felles europeisk helsetrygdkort i Norge og 13 EU-land. Samtidig utvides retten til helsetjenester for personer som har rett til helsekortet, ved at disse under midlertidig opphold i et annet EØS-land vil ha rett til nødvendige helsetjenester, og ikke bare helsetjenester det er øyeblikkelig behov for.

— En annen ordning som nå er lovfestet, men ennå ikke trådt i kraft, er en ny bestemmelse i pasientrettighetsloven til å få spesialisthelsetjenester i utlandet dersom spesialisthelsetjenesten bryter en konkret, individuell frist for når en rettighetspasient skal få nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Ved siden av dette regelverket er det de senere år også blitt avsagt flere kjennelser i EF-domstolen, som bidrar til å avklare hvordan reglene om fri bevegelighet skal anvendes på helsetjenester finansiert av offentlige ordninger. Men avgjørelsene reiser samtidig vanskelige spørsmål uten å besvare dem. Derfor er det vanskelig å gi en oversikt over EØS-avtalens innflytelse på dette området, understreker Bergland.