— Uakseptabelt, sier førstestatsadvokat i Hordaland, Walter Wangberg.

Han skrev nylig brev til politiet om den trege saksgangen i en bedragerisak politiet har etterforsket i to år. Der ser han grunn til å minne om sakens alvor: «Saken gjelder grovt bedrageri og den økonomiske skade er på flere millioner kroner».

— For en mann som mener seg fralurt både penger og eiendom, må det ha stor betydning å få saken avgjort, sier Wangberg.

Ubehandlet i ett år

To menn i 30-årene har siden februar 2008 vært siktet for grovt bedrageri, etter at de kjøpte en bygård fra en funksjonshemmet mann og solgte den videre for en langt høyere pris (se faktaboks).

I et intervju om saken opplyste politiet at de trolig ville avgjøre saken i mai samme år.

Over halvannet år etter at politiet varslet en avgjørelse, er saken fortsatt ikke ferdig.

Det har fått førstestatsadvokaten til å reagere. I brevet til påtalelederen i Hordaland politidistrikt påpeker at saken har ligget «i nærmere ett år ubehandlet hos påtaleansvarlig jurist».

Wangberg spør om bygård-saken er et engangstilfelle, eller «om avsnittet generelt ikke har kapasitet til å prioritere saker av en slik karakter på en tilfredsstillende måte».

Øko-saker tar lengst tid

Førstestatsadvokaten sier det ikke er første gang de registrerer manglende fremdrift i økokrimsaker.

— Vi er ikke ukjent med at økonomiavsnittet sliter litt med fremdriften.

Tall fra Hordaland politidistrikt viser at økonomisaker er den formen for kriminalitet politiet bruker suverent lengst tid på å avgjøre.

318 dager var saksbehandlingstiden i fjor, mens andre typer lovbrudd ble behandlet på mellom 77 og 168 dager.

  • Lang saksbehandling er kanskje det verste vi opplever i vårt system, sier Wangberg.

Han lister opp mulige konsekvenser:

— Det blir vanskeligere å få frem gode opplysninger. Politifolkene som jobber med saken blir mindre motiverte og husker saken dårligere. Og hvis saken kommer for retten, kan lang tidsbruk føre til at straffen blir mildere.

Politimester Ragnar Auglend påpeker at enkelte økonomisaker er kompliserte, og derfor kan være tidkrevende å etterforske.

— En del av disse sakene omfatter blant annet etterforskning i utlandet, og bruk av andre fagfolk, som revisorer. Da går det en del tid, sier Auglend.

- Vi må bli bedre

Han innrømmer imidlertid at politiet kunne blitt bedre på å få unna en del enklere økonomisaker raskere.

— Mange konkurssaker er for eksempel relativt enkle, og der har vi et forbedringspotensial. Men vi har dessverre hatt noe redusert kapasitet på dette området. Folk som jobber på dette feltet har kompetanse som er etterspurt også utenfor politiet, og derfor har vi mistet en del folk, sier Auglend.

En del nye sivile stillinger er brukt for å styrke økonomiområdet.

  • Vi har ansatt to revisorer og flere kontormedarbeidere, slik at etterforskerne skal slippe unna papirarbeid som tar unødig tid, sier politimesteren.

Men fortsatt trengs det mer innsats, ifølge Auglend.

— Vi må treffe noen tiltak for å øke hastigheten på dette feltet. Derfor har jeg kalt inn til et møte med påtaleleder og politistasjonssjefen, slik at vi kan se på hva som kan gjøres, sier Auglend.

Kommentarer? Del dem med leserne her.