— Båten skar så kraftig ut at jeg ble redd, forklarte John M. Torgersen, matros og billettør på skyssbåten «Sjøfart» ulykkeskvelden 26. november 1999.

Han anslo kursendringen til rundt 30 grader, noenlunde det samme avviket som «Sleipner» må ha hatt før den traff Store Bloksa.

«Sjøfart» lå ved kai i Haugesund da mannskapet fikk vite at «Sleipner» var grunnstøtt på Store Bloksa. Skyssbåten, som går i rute mellom Røvær og Haugesund, satte umiddelbart kursen for Sletta.

Farten økte brått

Da fartøyet nærmet seg Store Bloksa, skar den brått ut av kurs.

— Farten økte brått med fire-fem knop, og båten skar kraftig ut. Jeg hadde min fulle hyre med å vri rattet. Vi hadde kurs rett mot Store Bloksa. Matrosen koblet motoren i fri. Vi var ikke langt unna Bloksa da vi fikk kontroll over båten igjen, forklarte den daværende skipperen på «Sjøfart», Malvin Rasmussen.

Opplevelsen satte en støkk i begge de to som var om bord.

— Jeg har ytterst sjelden opplevd noe lignende, forklarte kaptein Rasmussen. M/S «Sjøfart» var ikke akkurat noe lite fartøy, med sin lengde på 15 meter.

Kan ha skjedd «Sleipner»?

Til Bergens Tidende etterpå sier den tidligere «Sjøfart»-kapteinen at han i ettertid har tenkt mye på om det som skjedde.

— Klart du tenker på at det samme kan ha skjedd med «Sleipner» når du selv har vært ute for en slik guffen opplevelse, sier Rasmussen. Både matrosen og kapteinen tror den skremmende hendelsen skyldes at de passerte over to grunner på henholdsvis 13 og ni meter, rundt 200 meter fra Store Bloksa.

ý Slike grunner kan påvirke bølgeforholdene, mener de.

I hvit sektor

De viste også til at grunnene ligger i hvit sektor (trygt farvann) fra Håskru lykt, som både «Sleipner» og «Sjøfart» navigerte etter. På fagspråket kalles slik utskjæring fra den opprinnelige kursen for «giring». Den kan oppstå når store, krappe bølger kommer inn på skrå aktenfra.

Allerede kort tid etter «Sleipner»-forliset ble det spekulert i om slik giring kunne være årsaken til hurtigbåtens uforklarlige kursavvik. En hurtigbåtkaptein fra et rederi nordfra skal senere i rettssaken vitne om sine erfaringer med giring på denne fartøytypen.

«Draupner» stabil

Rettens administrator fattet umiddelbart interesse for innholdet i disse vitneforklaringene. «Sleipner» s søsterfartøy, «Draupner», er blitt testet for mulige kursutslag ved såkalt «giring». Konklusjonen til undersøkelseskommisjonen var at denne hurtigbåten var retningsstabil.

«Sjøfart» var ett av de første fartøyene som kom til ulykkesstedet. Skyssbåten fikk hentet 13 overlevende opp i en flåte som ble slept til land.