• Det var helt uvirkelig. Som å se et jordskjelv-rammet område på tv, sier Vidar Aursland Eikanger.

Sammen med kameraten Gorm Olsen var han blant de første som kom til rasstedet på E39 ved Jektevik på Stord søndag kveld. I fellesskap fikk de to reddet ut guttene på to og fem år som satt i personbilen som forsvant i avgrunnen sammen med veibanen. De to kameratene sørget også for å bryte opp døren på førersiden, slik at redningsmannskapene fikk hentet ut moren deres fra bilvraket.

Kunne gått verre

Sammen med en god del andre motorentusiaster kom han fra vestlandsmesterskapet i rallycross i Vikedal i Rogaland.

— Dette kunne ha gått mye verre. Bare flaks gjorde at ikke flere biler eller busser ble revet med da veien raste ut, sier han.

Aursland Eikanger var passasjer i en bil på vei mot Sandvikvåg. Plutselig så han og føreren bare et krater foran seg. De fikk bråbremset i tide.

— Veien fortsatte å rase ut, og føreren måtte rygge for at vi ikke skulle bli tatt av massene, sier bergenseren.

10-15 sekunder unna

— Vi var sikkert ikke mer enn 10-15 sekunder fra å bli tatt. Hadde farten vår vært litt høyere, ville vi heller ikke greid å bremse opp.

Like i forveien hadde de møtt en fergekø fra Sandvikvåg.

— Hvis vi ikke måtte stanse for motgående trafikk, ville vi også ha ligget i krateret, sier han.

Da de først hadde klart å stanse sin egen bil, nølte ikke Vidar Aursland Eikanger og kameraten Gorm Olsen.

— Vi så straks at det lå en bil på taket nede i krateret. Vi så for oss det verste. Vi tok oss ned dit, og så at det satt en kvinne opp ned på førerplassen, og to barn på samme måte i baksetet. Det må ha vært en aldeles forferdelig situasjon for alle tre, forteller Aursland Eikanger.

Raste fremdeles

Mens det fortsatt gikk flere mindre ras rundt dem, begynte de på arbeidet med å få de tre personene ut.

— Dere var ikke redd for å bli tatt?

— Det rakk vi egentlig ikke å tenke over.

I mellomtiden hadde andre varslet om ulykken.

Gorm Olsen klarte å løse sikkerhetsbeltene i barnestolene til de to guttene i baksetet.

— De var forbausende rolige. Vi tok hånd om hver sin gutt. De så uskadet ut. Vi måtte gå langt, også gjennom en myr, før vi fikk dem i sikkerhet, sier Aursland Eikanger.

Brannfare

Da de fikk levert guttene til andre voksne oppe i veien, returnerte de til bilvraket. Aursland Eikanger tok med seg et brannslukkingsapparat.

— Det luktet bensin der nede. Vi var redd for at bilen skulle ta fyr, sier han.

Da de kom tilbake til vraket, var åpningen de fikk guttene ut gjennom, sperret av steiner.

På et eller annet tidspunkt, mens hun hang opp ned i bilen, hadde kvinnen i bilen hatt åndsnærværelse nok til å ringe nødnummeret.

— Hun var hele tiden bevisst, sier den ene av de to redningsmennene.

Måtte bryte opp døren

De to bergenserne konsentrerte seg nå om å berolige kvinnen. Plutselig begynte det å rase rundt dem igjen. En kampestein la seg inntil førerdøren. Det gjorde det enda vanskeligere å åpne den.

— Men samtidig fungerte steinen som et skjold mot de andre steinene som var i bevegelse, sier Vidar Aursland Eikanger.

Sammen med Gorm Olsen fikk han etter hvert brutt opp bildøren. De prøvde å frigjøre den skadde kvinnen, men uten å lykkes. Like etter kom de første redningsmannskapene. En av dem tok seg inn i bilen, og fikk stabilisert de to guttenes mor. Noe senere fikk de henne ut.

Kvinnen ligger nå på Haukeland universitetssjukehus med et komplisert armbrudd.