• Noen få sekunder endret livet mitt, sier Michele Saluzzi. Han er siktet for å ha startet brannen som ødela fire sjøboder.

— Der lå soverommet mitt.

Italieneren peker ned på en haug av forbrent treverk, som inntil 7. september var Skuteviksboder 13.

Her bodde den 25 år gamle studenten i sommer, som sommeren før, mens han jobbet på Torget.

Brannatten kom han hjem etter en bytur med en kompis. Med seg hadde han en frossenpizza, som han puttet i stekeovnen.

— Jeg var trøtt, så jeg satte på alarmen på mobilen for å ikke sovne fra maten. Men jeg sovnet ikke, sier Saluzzi.

Han merket lyden først.

— Brannen laget veldig bråk. En av de andre som bodde der hadde oppdaget hva som skjedde, og begynte å rope for å vekke folk.

Berget livet

25-åringen hadde aldri sett eller opplevd en brann før.

— Jeg ble utrolig redd. Med en gang tenkte jeg at det må ha vært pizzaen min, jeg må ha gjort noe feil. Alt gikk så fort, det var ikke tid til å tenke mer.

I løpet av kort tid spredde brannen seg. I bare undertøyet kom 25-åringen og de andre beboerne seg ut i båten til arbeidsgiveren, som lå foran sjøboden.

Fra sjøen så de hvordan flammene etter hvert tok tak i bygningene ved siden av.

— Det var helt uvirkelig å se hvor stor brannen ble.

De to neste dagene beskriver han som de verste i sitt liv.

— Jeg var i et fremmed land, uten familie og nære venner. Jeg hadde ikke noen å snakke med. Jeg tenkte om og om igjen på om jeg kunne ha gjort noe feil da jeg satte pizzaen i ovnen, men jeg kom frem til at jeg ikke kunne gjort noe annerledes.

Det fortalte han også politiet. Tre ganger ble han avhørt de første dagene etter brannen.

— Jo flere ganger jeg blir spurt, jo sikrere er jeg på svaret: Jeg kunne ikke gjort noe annerledes.

Måtte møte i retten

For Saluzzi virket det som politiet slo seg til ro med svaret. Han fikk beskjed om at han kunne reise hjem til Italia hvis han ville. Men passet var gått med i brannen, så han ble i Bergen og jobbet mens han ventet på et nytt.

— Jeg følte meg mye bedre etter at politiet sa jeg kunne reise hvis jeg ville. Etter det prøvde jeg ikke å tenke på det som hadde skjedd, bare jobbe og komme meg videre.

En knapp måned senere fikk han beskjeden: Han er mistenkt for å ha startet brannen.

  • Det var helt forferdelig. Det hadde gått en måned, jeg hadde begynt å bearbeide det, og tenkte at tross alt hadde alle berget seg ut i live. Da var det en absurd situasjon å bli dratt inn i dette på nytt.

Midt i oktober gikk politiet til aksjon mot eieren av sjøboden, og mot leietakeren som skal ha leid lokalene videre til sesongarbeiderne. Sammen med de to måtte Michele Saluzzi møte i retten for å forklare seg foran en dommer.

— Det var ingen kjekk opplevelse. Du vet at du er mistenkt for noe, og du er omringet av seks syv advokater og dommere som vil stille deg spørsmål. Det var ille å måtte prøve å huske alt igjen etter å ha brukt en måned på å forsøke å glemme.

Noen dager senere reiste 25-åringen hjem til Italia. Han har ett år igjen av mastergraden sin, og har brukt høsten på å studere.

- Orker ikke tenke på dom

Men i Norge etterforskes brannen fortsatt, og over ham henger muligheten for at han kan bli tiltalt.

— I tilfelle har jeg ikke noe valg, da må jeg komme og stille i retten. Jeg vil helst ha saken ut av verden jo før jo heller, for å slippe å gå og tenke på det.

Hvis han skulle bli tiltalt, håper han at dommerne vil tro på hans versjon av saken.

— Jeg håper det. Jeg orker ikke tenke på hvordan det vil være å bli dømt for dette.

Store verdier gikk tapt i brannen, og Saluzzi risikerer å få erstatningskrav rettet mot seg.

— Jeg har ikke tenkt så mye på akkurat det. Men jeg vet ikke hvor mange liv med arbeid jeg må gjennom for å skulle kunne betale noe sånt.

Noen dager før jul er Michele Saluzzi tilbake ved Skuteviksbodene for andre gang etter brannen i september. BT har invitert ham til Norge for å snakke om tiden etter brannen, og han skal fotograferes ved branntomten.

— Fælt. Veldig fælt, sier han stille når han blir spurt om hvordan det er å være tilbake og se brannruinene der han og flere andre bare var minutter fra å miste livet.

Føler ikke skyld

Han synes det er trist å tenke på hvor store verdier som har gått tapt, både økonomisk og kulturhistorisk.

— Jeg er veldig lei meg på vegne av dem som har mistet husene sine og tingene sine. Jeg var veldig glad i plassen selv, og synes det er forferdelig at alt er borte. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det må være for bergenserne. Det kan ikke måles i penger.

Politiet mener han var uaktsom og forårsaket brannen da han skulle lage nattmat. Men etter å ha gått gjennom hendelsesforløpet om og om igjen i hodet, føler han ikke skyld for det som har skjedd.

— Jeg vet at det har skjedd store skader, på bygninger av kulturhistorisk verdi og på inventar. Men jeg vet også hva jeg selv gjorde, og det var å steke en pizza sånn som alle folk ville gjort det. Da kan jeg ikke se at jeg har gjort noe feil.