For et par måneder siden var Stavanger-mannen døden nær av akutt leukemi. I dag er han frisk og i full vigør.

Benmarg fra broren Hans (40) og et høykompetent legeteam ved Haukeland universitetssykehus som hadde forberedt seg i årevis på denne styrkeprøven, ble redningen for ham.

Alle husker historien om blodkreftrammede og «dødsdømte» Bengt Eidem, som ble tv-kjendis i sin desperate og verdensomspennende jakt på en donor som kunne redde ham. Jakten endte med suksess, men det var i siste liten.

Den perfekte bror

Kjetil Bjørlo var heldigere. Han har en søster og en bror, og det er 25 prosent sjanse for at et søsken kan være donor. I tillegg aksepterer kroppen den nye benmargen lettere når den kommer fra søsken som har samme biologiske foreldre. Gleden var stor da det viste seg at broren Hans var den perfekte donor. 15. mars i år ble Kjetil en historisk pasient ved Haukeland, den aller første som gjennomgikk en benmargstransplantasjon ved sykehuset.

Tidligere har det bare vært Rikshospitalet som har kunnet utføre slike operasjoner, og det ville betydd lenger ventetid for Kjetil. Utlandet kunne også vært et alternativ, men også en slik løsning ville tatt tid og vært mer komplisert å få i stand. Haukeland kom med tilbudet i akkurat rette tid, da all medisinsk behandling hadde vært prøvd og slått feil.

— Dette gikk over all forventning, sier en fornøyd Bjørlo til Bergens Tidende.

Etter tre uker var han frisk nok til å overføres til pasienthotellet ved sykehuset, og onsdag i påskeuken, mindre enn en måned etter transplantasjonen, var han hjemme igjen på Jørpeland.

— Nå føler jeg meg frisk. Det siste året har jeg stort sett bare sett innsiden av sykehus. Godt å være oppegående og utegående igjen, sier han.

Cellegift hjalp ikke

Kjetil Bjørlo fikk diagnosen leukemi i januar 2005.

— Planen var i første omgang å ta knekken på kreften med cellegift. Sjansene for å klare det var 20-30 prosent, ifølge legene. I løpet av et halvt år, frem til juni i fjor, gjennomførte jeg seks cellegiftkurer, men alle endte med tilbakefall. Både jeg og legene måtte til slutt innse at jeg aldri ville overleve med cellegift. Flere kurer ville bare svekke meg gradvis, og til slutt ville jeg dø. Det var klart at bare en transplantasjon kunne redde livet mitt, sier Bjørlo.

Den første tiden etter operasjonen ble det flere reiser til Bergen og Haukeland for etterkontroller. Nå, når han er over den første kritiske fasen, slipper han det. Kontrollene blir nå utført ved sykehuset i Stavanger.

— Selvfølgelig har jeg ingen full garanti for at leukemien ikke kan komme tilbake. Først etter fem år er man ute av faresonen. Men foreløpig er alle prøver fine, det er ingen komplikasjoner, og jeg er helt symptomfri. Det ser lovende ut.

Nå går han bare til kontroll hver tredje måned, mot flere ganger i uken tidligere.

10 millioner donorer

Med det nye tilbudet på Haukeland regner man med at Norge har en samlet kapasitet på 80 benmargstransplantasjoner i året.

— Målet er at Helse Bergen skal utføre 10 transplantasjoner i år, for så å doble tallet neste år. Fra 2008 skal det være fullt program, det vil si omkring 40 transplantasjoner i året. Det skulle være nok til å dekke behovet på landsbasis sammen med Rikshospitalet, sier professor og seksjonsoverlege ved Medisinsk avdeling på Haukeland til BT.

I de tilfellene man ikke finner en donor i familien, kan en søke i et internasjonalt register med 10 millioner donorer.

Barn har best sjanser

— Hvor gode sjanser er det for at en transplantasjon skal bli vellykket?

— Det varierer mye, blant annet kommer det an på pasientens alder. Prognosene er bedre for barn enn for voksne, og resultatene blir dårligere med høyere alder, sier Ernst.

Hematologisk seksjon ved Haukeland, som har ansvaret for det nye behandlingstilbudet, har i dag fire leger som utfører transplantasjonene. Både legene og sykepleierne ved avdelingen har hospitert ved sykehus i utlandet for å få trening.