Om fotballklubben Brann burde merke seg Øyvind Morken er usikkert. Under årets sauesanking ved foten av Gullfjellet viste han i all fall keepertakter som gjør radværingen selvskreven mellom stengene på et lag i trøbbel.

Med sol og godvær bestemte ett av de mange fårikålemnene seg for å velge friheten. Men Morken ville det annerledes. Et tigersprang som hadde gitt gjenlyd i Brasil-VM, satte en stopper for rømlingen.

Setter pris på været

— Det er kjekt med sauesanking, særlig på en dag som denne, puster han etter basketaket med lammet som ikke engang var hans eget.

Hele 17 forskjellige saueeiere er med i Unneland og Fjellgardane Sankelag, som hentet høstens delikatesser hjem lørdag formiddag.

— Vi liker godt vær. Det samme gjør sauene. Derfor har de nok mindre lyst til å dra hjem enn på en regnværsdag, forklarer Stein Åge Hopsdal.

Han fører de brekende gjennom innhegningen. Det er avsatt små garder der hver enkelt blir ledet inn, alt etter tilhørighet.

Denne gangen tror jeg ikke vi vil mangle mer en 40-60 dyr.

— Sauene er flokkdyr. Dermed vil det som regel være mange fra samme buskap i en flokk, og det er bare noen få som må sorteres fra, forteller Hopsdal, som er sjefen i sankelaget med medlemmer fra Os til Radøy.

Slaktemodne

En varm høst har gjort sitt til at de 1200 firbente ikke hadde særlige tanker om å ta skankene fatt ned fra fjellet.

UTMATTET: Dette lammet hadde tatt seg ned fra fjellet med brukket fot. Den siste kilometeren tok Jarle Vestheim Dale den utslitte krabaten på ryggen. - Det var helt utmattet. Nå er vel jeg litt utmattet også, sier redningsmannen fornøyd.
EIRIK BREKKE

— Det er veldig forskjellig. Hadde vi hatt en frostnatt eller to blir fjellet brunt i løpet av kort tid, og beitet forsvinner. Slik er det ikke i år. Men vi får de fleste ned på sankedagen likevel. Rundt 90 prosent. Denne gangen tror jeg ikke vi vil mangle mer en 40-60 dyr, sier Hopsdal.

Praten går i sorter og størrelse. Harald Lekven fra Os mener noen trenger en uke eller to til for å bli slaktemodne.

— Det ideelle hadde nok vært å plukkslakte de som allerede er store nok. Nå tar vi dem hjem og lar dem spise seg større. En vekt på rundt 45 kilo pluss i levende tilstand er flott, forklarer Lekven.

Nå går det i hest

To veteraner er dukket opp for å følge med på sankingen. Sverre Fanavold har drevet med sau siden han var guttungen.

Det er mange fine lam her. Forholdene i Gullfjellsområdet er gode.

Nå passerer han snart 94. Sammen med sin tidligere nabo Olav Ragnhildstveit (80) er han på plass for å kjenne på stemningen. De to sier det er som en basill i kroppen.

— Ikke minst å være oppe i fjellet for å se til dyrene. Det er en egen kultur, sier Ragnhildstveit.

Han har selv bare hjulpet til. Fanavold har overlatt gården til neste generasjon.

— Min datter har sluttet med sauehold. Det ble for lite igjen økonomisk. Nå er det hester det går i. Og det gir visst enda mindre, sier 94-åringen.

Kan starte nytelsen

Det er for tidlig å si hvor bra sommeren har vært med tanke på størrelse og kondisjon. Varme gjør at flokkene blir liggende mer i ro. Best liker sauene seg når det er litt fuktigere enn det har vært i år. Men sauesankesjefen mener det likevel ser bra ut.

— Det er mange fine lam her. Forholdene i Gullfjellsområdet er gode, sier Hopsdal.

En slakteribil rygger seg til for å ta de hjemkomne ombord. Noen får bare en kort tur innom gården før de ender som prima vare i kjøttdiskene. Fårikålelskerne kan ta for seg allerede. De som foretrekker pinnekjøtt må ha mer tålmodighet. Men det er bare drøye tre måneder til jul.

SETTES I BÅS: Det er system på sakene når Unneland og Fjellgardane sankelag tar 1200 sauer og lam hjem fra beite. 17 eiere skal finne igjen sine dyr i løpet av sankedagen.
EIRIK BREKKE