Det er lørdag formiddag. Med tre brummende biler ankommer et team brannmenn fra Sandviken brannstasjon Krohnengsgaten. Med uniformer som bærer preg av sot og har en svak ange av forsvunnet røyk, stirrer ekspertene oppover hustakene. Flytter seg litt nedover gaten.

Og endelig, høyt der oppe. Tre etasjer over bakken, på toppen av det bratte taket, sitter den. Tett inntil pipen. Og mjauer. — Mjaoouuu!

I tre døgn skal pus ha sittet der. I temperaturer ned under minus fem grader.

- Kom da pus!

Pus mjauer enda mer intenst når nabo Joar Tøkje entrer branntrappeavsatsen under taket. En ung grå og hvit pus strekker ut en liten pote. Men tør ikke. Tør bare ikke.

— Mjaoouuu. Mjaaouuu, klager den.

Brannfolkene konfererer. Det enkleste er kanskje å prøve å hjelpe den inn et takvindu. Harald Iversen og Erik Angerman bestiger huset innenfra. Ender opp på loftet og titter ut gjennom bitte små vinduer.

Taket er bratt, og katten våger seg ikke utpå de rimete, glatte taksteinene ned mot vinduet.

— Han må jo ha kommet seg opp på et slags vis, undrer nabo Tøkje og skjønner egentlig ikke hvordan.

— Kom da pus, prøver kattevante brannmann Erik å lokke.

Brannmann Harald dytter den store kraftige jakken sin ut av vinduet, ut på taket for å gi katten festeunderlag. Lenger og lenger ut.

Pus reddet, men jakken ...

Men vinduet står på tvers og hindrer bevegelsesfriheten. Nabo Tøkje springer og henter skrujern. Erik skrur ut vinduet. Harald får mer alburom.

— Mjaaouuu!

Harald skubber jakken lenger og lenger ut på det bratte taket. Og mer og mer av Harald forsvinner også ut vinduet. Til slutt er han helt ute. Bare beina synes, han balanserer på vinduskanten. Ikke noe sikkerhetsnett her.

— Miaaoouuuu, hører vi nærmere. Så langer plutselig Harald lille pus inn i rommet. Erik er klar.

— Har den!

— Miaaouuu!

— Den er varm, sier Erik forbauset. Han klør pusen han nettopp har tatt imot. Klapper en myk, hvit og grå pels.

Forunderlig varm. Det var mer enn fem minusgrader natt til i går og i morgentimene.

— Så ja, trøster brannmann Erik, og smiler, mens en svak mprmprmpr høres:

— Nå maler den ...

Brannmann Erik tasser han ned trappen mens pus koser seg inntil brystet hans. Harald har minst en jobb igjen. Jakken hans har sklidd nedover taksteinene.

Brannmann på kanten

Han får ikke tak i den. Og lener seg lenger og lenger ut av vinduet.

Brannvesenet pleier å vente i det lengste med å rykke ut for å redde katter. Det kan bety forsinkelser dersom det skjer alvorlige ulykker andre steder. Og i de aller fleste tilfeller greier kattene å ordne opp selv.

Brannmann Harald glir lenger og lenger ut vinduet på jakkejakt. Nå synes bare beina til brannmann Harald, på vinduskanten igjen.

Pus skulle visst hva de risikerer, disse brannfolkene.

Jakken falt utfor taket. Brannmannen kom seg inn. Og pusen? Etter å ha kost seg mett på Erik, forsvant den under en busk. Ingen eier sto frem. Dersom noen fikk en ekstra kosesyk grå og hvit katt hjem i går, så var det kanskje Karlsson på taket?

HELTER: Etter tre frostdøgn på et skrekkelig høyt takmøne i Krohnengsgaten kan pus kjenne brannmann Harald Iversens faste, sterke armer rundt seg. Om et øyeblikk langer han pus inn vinduet der brannmann Erik Angerman står klar med en lun armkrok. <br/>Foto: KNUT EGIL WANG