Dramaet skjedde ved Hiskjo på Bømlo ved 17-tiden onsdag, da Johnsen var ute og dykket med en venninne og hennes bror — Leif Egil Gjøsæter (25).

— Jeg husker at jeg gikk ut i vannet. Og så husker jeg at jeg kom inn i en palestim. Resten er som slettet fra minnet mitt. Jeg kom ikke til meg selv før jeg lå på land - knapt nok da, sier 25-åringen

- Stiv som en stokk

– Vi dykket på tre meters dyp. Jeg skulle kikke på noen fisker under et overheng, og var på vei ned. Han skulle opp og hente luft. Ti sekunder etter at jeg så ham sist, kjente jeg at noe landet på meg. Jeg snudde meg, og da lå han over meg, stiv som en stokk og med vidåpne øyne. Han sank som en stein, sier Anne Cathrin H. Johnsen.

– Jeg tenkte ikke annet enn at jeg måtte få ham opp. Jeg slapp blybeltet mitt, men klarte ikke å løsne hans. Jeg fylte luft i vesten og drakten, og fikk ham til overflaten, sier hobbydykkeren.

De to var vel 100 meter fra land, og ikke dypere enn at de kunne stige rett til overflaten uten å få dykkersyke. Mannens søster befant seg litt nærmere land.

– Han virket bevisstløs, og var helt stiv i kroppen. Jeg skjønte med en gang at han hadde fått et epilepsianfall, sier Johnsen.

- Helt utslitt

Kraftig vind og høye bølger gjorde det vanskelig å få 25-åringen på land. Søsteren kom til og hjalp det siste stykket.

– Jeg brukte alle kreftene, og var helt utslitt etterpå, både mentalt og fysisk. Vi la ham stabilt, men han var helt stille. Så fikk han et nytt anfall, og da skjønte vi at det var liv.

Lege og ambulanse kom etterhvert til stedet, og mannen ble sendt til Stord sjukehus. Han var ikke alvorlig skadd, og ble utrskrevet allerede i går kveld.

– Jeg snakket med ham i går kveld, og det første han spurte om, var om vi skulle dra ut og dykke, sier redningskvinnen.

- Reddet meg

— Anne Cathrin reddet livet mitt. Det er det ingen som helst tvil om. Uten innsatsen hennes så hadde jeg nok ikke stått her i dag, sier Gjøsæther

Gjøsæter har drevet med fridykking i flere år. Epilepsi har han hatt siden 10-11-årsalderen.

— Anfallene kommer med jevne mellomrom. Likevel har jeg aldri vært redd for at de skal komme mens jeg er under vann. Det som skjedde onsdag gav meg en skikkelig støkk i livet.

Uansett så er 25-åringen klar på at han skal tilbake i sjøen, helst så raskt som mulig.

— Det er den beste terapien. Jeg kommer aldri til å kutte ut dykkingen. Men jeg kvir meg litt for å starte på dypt vann. Jeg får begynne i strandkanten og jobbe meg utover.

KJETIL ØSTREM