• Vi kjøpte en ruin, sier bergenseren Roger Bennett. Nå skinner gårdstunet på Fjelberg som aldri før.

Våningshuset fra 1863 var på randen av sammenbrudd. Bennett og konen Brit kom til unnsetning. På disse bildene kan du se det storslagne resultatet.

Det lille samfunnet i Kvinnherad kommune har 128 fastboende. De er helt avhengig av slike mennesker, mener Nils-Arne Fosse, som er den lokale kjøpmannen.

— Folk som Bennett skaper optimisme. De er en vitamininnsprøytning, sier Fosse.

Falleferdig

— For ni år siden overtok vi en ruin, begynner Roger Bennett.

Ekteparet hadde vært på utkikk etter «et lite krypinn» da tilfedligvis ramlet over den gamle fruktgården.

Våningshuset var nok godt over krypinn-nivået de hadde tenkt seg. Grunnflaten var på 167 kvadratmeter. Noe særlig vedlikehold hadde heller ikke vært gjort de siste mannsaldrene, og huset hadde vært ubebodd siden 1985.

- Hvordan så det ut her da?

— Jeg tror det er best jeg viser deg noen bilder.

Gledelige overraskelser

Heldigvis var tingenes tilstand langt bedre enn førsteinntrykket.

— Mye av det arkitektoniske var intakt. Vi har tatt vare på mest mulig. Størsteparten av kledningen er den samme som i 1863. Gulvene også. Og alle vinduene blir restaurert til opprinnelig stand, forklarer Bennett.

Det tar visst rundt to uker å reparere ett eneste vindu. Det er knapt noen vits å prøve og regne arbeidstimer på prosjektet. Bennett har 7-8 store loggbøker der hver redningsaksjon, stor som liten, er sirlig ført inn.

Sa A, måtte si B

Men så har de heller ikke vært alene om jobben:

— Bygdefolket har vært fantastiske til å være med på dugnad. Vi hadde ikke kommet noen vei uten dem. Og så har vi brukt snekkere fra landskapsseksjonen i fylkeskommunen. En veldig gunstig deal. Jeg har en god del skepsis mot håndverkere. Men disse kan gammel byggeskikk. Det kan ikke moderne snekkere, mener Bennett.

Selv har aldri den pensjonerte universitetslæreren hatt noen spesiell interesse i å fikse falleferdige gårdsbruk. Ikke til å begynne med.

— Men du vet, har man sagt A, må man si B. Det forplikter å sette i gang med noe sånt.

Solgte huset

Satsingen innebar at de solgte huset på Askøy og flyttet i leilighet i byen. Der har Brit fremdeles jobb, mens Roger bruker mest mulig av tiden på Fjelberg.

— Hva har vært den største utfordringen?

— Folk tror gjerne at det er å holde koken i år etter år. Men det er nok de store, vonde prosjektene som har vært verst. Hadde det ikke vært for at min kone ikke ser så mye på detaljene, men gyver på, hadde det aldri gått.

Kjemper for fergen

Bennett flyttet til Norge fra den engelske landsbygden i 1964. Nå har kjærligheten til Fjelberg blitt så heftig at han nylig ble leder i det lokale bygdalaget.

Kampsaken er samferdsel:

— Vi kjemper for å beholde fergeforbindelsen til Stord. Den er viktig. Sammen med skolen. Og at butikken går bra. Og så dreier det seg om å skape små løft. For at bygden skal overleve.

- Må ha påfyll

Det som ekteparet Bennett har gjort, er nettopp et slik løft bygden trenger, mener Nils-Arne Fosse:

— Absolutt. Vi må se i øynene at vi er en utkant, også i vår egen kommune. Derfor er vi totalt avhengig av påfyll utenfra.