Sarajevo 2002: I en liten ettroms leilighet i Sarajevo bor Mirjana Abazovic med sønnen Nenad og sin mor Slavka. Bygningen har merker etter de 13 bombene som traff under krigen. Depresjonen ligger fremdeles tung over området, etter redselsfulle år da alt handlet om å lure døden.

Under krigen hadde de ikke strøm, ikke vann, knapt med mat og nesten ingen penger. Nenad gråt hver gang moren skulle på arbeid. Han visste at hun måtte trosse både bomber og snikskyttere på vei til barjobben som holdt dem med mat.

I 2002 er det seks år siden krigens slutt, men Mirjana Abazovic vet at fremtiden er håpløs for Nenad. De har veldig lite penger, og det spiller ingen rolle hvor flink han er på skolen. En utdannelse i Bosnia-Hercegovina er lite verdt. Det er ingen jobb å få. Det er bare mikroskopiske sjanser for at tilværelsen hans blir noe annet enn et evig slit for å overleve.

Så — 25. juni - banker det på døren. Utenfor står to serbiske privatdetektiver, Aleksandar Milosavljevic og Bozic Zoran. De er sendt på vegne av det norske forsikringsselskapet Vital. Budskapet er at familien har 600.000 utestående kroner i Norge.

Det er ikke til å begripe.

- Mye penger i Sarajevo

— Pengene forandret alt. Livet mitt er 100 prosent annerledes enn det ville ha vært uten denne summen. Vi er veldig, veldig takknemlig, sier Nenad.

Mandag satte han og moren seg skjelvende på et fly for første gang i livet. Henning Hauso og Thomas Skålnes i Vital har beholdt kontakten med gutten som gjorde så sterkt inntrykk da de reiste til Sarajevo for å utbetale pengene i september 2002.

— Midt i en utbombet by møtte vi en oppvakt og intelligent gutt. Han gjorde veldig inntrykk, og dette er blitt en helt spesiell sak for oss. Det er derfor vi nå har invitert Nenad og moren til Norge, sier Hauso.

For at familiens fremtid skulle sikres på best mulig måte, gikk Vital aktivt inn og styrte hva pengene skulle gå til.

— 600.000 kroner er en voldsom sum i Sarajevo, og vi ville at de skulle få mest mulig glede av pengene. Den største drømmen var en skikkelig leilighet der Nenad kunne ha sitt eget rom. Halvparten av pengene gikk til ny bolig. De øvrige pengene blir utbetalt i månedlige avdrag frem til 2014, sier Hauso.

Vil flytte til Bergen

Vi sitter i toppetasjen i Vitals lokaler i Fyllingsdalen. Nenad forteller at han drømmer om å studere informatikk i Bergen når han er ferdig med skolen i Sarajevo. Han er skolens beste elev, og data er favorittfaget.

Hauso og Skålnes i Vital sier at de vil undersøke om det er mulig. Alt sammen blir for mye for en allerede overveldet mamma. Plutselig strømmer tårene.

— Jeg er veldig glad for ham. Det er dette jeg ønsker, for han har ingen fremtid i Sarajevo. Samtidig er det trist å tenke på at han skal reise fra meg en dag. Jeg kan ikke følge med, jeg har en bror og en mor i Sarajevo å ta meg av, sier 43-åringen.

Nenad var bare seks måneder da faren Slobodan Spiric forlot familien og reiste til Norge. Han jobbet som skipsingeniør, og sendte jevnlig penger til familien.

I november 1990 tegnet han livsforsikring, og sendte papirene til Nenads mor med beskjed om at forsikringen muligens kunne bli nyttig for gutten en dag.

Han betalte det første avdraget på 6122 kroner, og i februar 1991 reiste han videre til Australia for å arbeide. Bare syv måneder senere døde han i en fallulykke i sitt eget hjem i Australia.

Glemte hele forsikringen

Abazovic fikk telefon om ulykken tre dager senere. Hun reagerte med sorg og fortvilelse. I tillegg ble livet økonomisk knallhardt fordi Spirics jevnlige forsendelser av penger tok slutt.

Likevel husket ikke Abazovic på de viktige papirene som var kommet året før. Først i 1993 begynte det å demre for henne. Var det ikke noe med en livsforsikring i Norge?

Men da var Jugoslavia i krig, og det var umulig å ta turen til den norske ambassaden i Beograd. Først i 1997 oppsøkte Abazovic ambassaden for å melde om Slobodan Spirics død, og forhøre seg om livsforsikringen.

Vital ville sjekke om dødsfallet var reelt, og da de fikk gyldig dødsattest fra Australia, prøvde de å kontakte Abazovic med den gledelige meldingen. Problemet var at kvinnen var søkk borte.

— Vi brukte mye tid på denne saken, men var egentlig i ferd med å legge den vekk. Så møtte jeg to serbiske privatetterforskere på en konferanse om forsikringssvindel i Danmark, sier Hauso.

De to tok saken, og fant Nenad og moren etter en syv timer lang busstur og litt detektivvirksomhet i Sarajevo. Problemet var at mange av gatene i byen hadde fått nye navn etter krigen.

- Hadde gitt opp håpet

— Når ingenting skjedde etter at jeg oppsøkte ambassaden, ga jeg opp håpet om at vi skulle få pengene, sier Abazovic.

Da Vital likevel kom til Sarajevo, undret hun seg veldig over hvordan en privat bedrift fra Norge over hodet kunne bry seg.

— Jeg er glad for at det eksisterer folk på denne planeten som er så snille og bryr seg så mye om helt fremmede mennesker, sier hun.

Nå er familien reddet til siste utbetaling i 2014. Innen den tid har Nenad forhåpentligvis fått både utdanning og jobb utenfor hjemlandet.

— Det betydde veldig mye for meg at jeg fikk et eget rom med nok plass til å holde på med skoleprosjektene mine. Jeg vet at det er viktig at jeg gjør det bra på skolen hvis jeg skal studere utenlands. Vital har gitt meg et nytt liv, en ny mulighet. Takk! Tusen takk! sier Nenad, og ser på Hauso og Skålnes.

Besøket blir sterkt også for de to erfarne lederne fra Vital.

— Vi betaler ut 7-8 milliarder kroner i forsikringspremier hvert år. Aldri har vi utbetalt en sum som har fått så stor betydning for mottakerne som denne, sier Skålnes.

FØLELSESLADET TUR: Nenad Spiric og moren Mirjana Abazovic fra Bosnia-Hercegovina har fått et helt nytt liv etter at Vital forsikring sporet dem opp og utbetalte farens livsforsikring høsten 2002. Nå er de på besøk i Bergen for første gang, og Nenad har allerede bestemt at han vil studere her i byen hvis det er mulig. FOTO: PAUL SIGVE AMUNDSEN
Amundsen, Paul S.