Det begynte over en kopp kaffe. Da Jostein Saltskår og Bjørn Isaksen ved Havforskningsinstituttet fikk ideen om kanonen plutselig kom opp, møtte den bare latter. Det virket ikke akkurat som et seriøst forslag på problemet med uønsket fisk — enten fordi de er feil art, har feil størrelse eller dårlig kvalitet. I notfiske er det nemlig vanskelig å bedømme hva man har fått før fangsten er trengt sammen i noten ved skutesiden. Først da slippes den, og ofte dør fisken. At fisk dør som følge av ­slipping, er en stor utfordring for fiskeriforvaltningen siden ingen helt vet hvor mye fisk som slippes. Dermed er det usikkert hvor mye fisk som faktisk påvirkes av notfiskeriene. I sin tur gir det store utfordringer å bestemme hvor mye som kan fiskes hvert år.

Miljøpris

Uttak av fisk som ikke brukes, er en uønsket og etisk uforsvarlig sløsing med ressurser. Problemet løses enkelt med en ny norsk oppfinnelse: En ­prøvetakingskanon som gjør det mulig å sjekke fisken i noten før fangsten tas om bord.

De døde fiskene er en stor utfordring for fiskeriforvaltningen siden ingen vet hvor mye fisk som slippes.

Prøvetakeren, som er utviklet i tett samarbeid med norske notfiskere, kan bidra til at fisk ikke dumpes. Samtidig øker den lønnsomheten i notfiskeriene. Med andre ord et håndfast bevis på at miljøvennlig fiske kan gi gevinst til naturen - og til ­lommeboken.

Oppfinnelsen har vunnet WWFs internasjonale miljøpris for 2014 (se fakta).

Gjort på få minutter

Prøvetakingskanonen består av en trykkluftsdrevet linekaster som skyter en sammenpakket, spesialdesignet trål ut i ønsket posisjon i noten. Så snart trålen kommer i bevegelse, sørger kiter for at trålen er selvspredende, åpner seg raskt og begynner å fiske. Trålen taues deretter tilbake til fartøyet ved hjelp av en vinsj som sikrer jevn og tilstrekke­lig høy hastighet ­gjennom vannmassene.

Uttak av fisk som ikke brukes, er en uønsket og etisk uforsvarlig sløsing med ressurser.

Hele operasjonen er over på noen få minutter, og resultatet er en representativ prøve av fangsten. Prøven gir fiskeren viktig informasjon om fiskens art, størrelse og kvalitet. Med informasjonen fra prøven kan fiskeren nå vurdere om han ­ønsker å slippe hele eller deler av fangsten mens det fremdeles er både lovlig og etisk forsvarlig å gjøre det.

PRØVETRÅL: Etter at den lille trålen fra prøvetakingskanonen er fylt, taues den tilbake til fartøyet ved hjelp av en vinsj.
Havforskningsinstituttet

30 millioner tonnÅrlig fanges det omtrent 30 millioner tonn fisk med not. Det tilsvarer om lag en tredel av den samlede globale fangstmengden. Bare i Norge fanges det nærmere en million tonn fisk årlig, i hovedsak sild, makrell og lodde. Not er et svært effektivt fiskeredskap som kan fange ­stimer på opp mot 1000 tonn i ett kast. Fangstprosessen er over på timer, og gjør at moderne notfiskerier er veldig effektive og har svært lave utslipp pr. kilo fangst. Siden redskapen knapt kommer i kontakt med bunnen, er notfiske også svært gunstig i forhold til bunnpåvirkning.

Før noten settes, blir fiskestimene lokalisert ved hjelp av akustiske instrumenter, såkalte sonarer. Sonaren gir viktig informasjon om stimstørrelse, dyp, og svømmeretning og -hastighet. Sonaren gir også gode indikasjoner på art. Men det er svært vanskelig å være sikker på art og å få sikre anslag på mengde og fiskenes størrelse — selv med de beste instrumenter.

Vær, størrelse og kvalitet

I tillegg påvirker varierende vær- og miljøforhold fiskens atferd, og det kan skape problemer.

I mange fiskerier har fiskestørrelse og kvalitet stor påvirkning på prisen fisker oppnår. Makrell på over 400 gram kan for eksempel oppnå en kilopris som er 50 prosent høyere enn makrell på 300 gram. Fiskeren ønsker naturligvis å få best mulig pris for fangsten, men informasjon er normalt ikke tilgjengelig før fisken er trengt opp i noten inntil skutesiden. På det tidspunktet er fiskeren pålagt ved lov å ta fisken om bord for å unngå neddreping.

Forhåpentlig ser vi i nær fremtid prøvetakingskanonen montert om bord på fiskebåter i Norge og i utlandet.

Den første bekymringen for konsekvensene av ­slipping av fangst kom tidlig på 1980-­tallet. Bunntrålere utenfor den britiske kysten fanget store mengder død makrell i områder der ringnotflåten hadde fisket. Overlevingsforsøk med makrell, sild og sardiner har senere vist at en stor andel av fisken kan dø om den blir for hardt trengt før den slippes ut igjen. Det gjelder særlig for makrell, men også hos sild og sardin er det påvist høy dødelighet. Jo hardere og lenger fisken trenges sammen i noten, jo flere fisk dør.

Innstramming i regelverket

Men forsøk har også vist at dersom fangsten slippes på en skånsom måte og på et tidlig nok tidspunkt før noten tas inn til skutesiden, vil fisken overleve. Fiskerne er i de senere årene blitt langt mer bevisste på problemene rundt slipping. De viser aktsomhet, men slipping i en sen fase av fangstprosessen skjer fortsatt av og til.

Norge, som har store not­fiskerier og som er internasjonalt anerkjent for sin fiskeriforvaltning og utkastforbud, kan ikke akseptere at fisk dør som følge av slipping fra not. I forskriftene for fiske til havressursloven av 2008 står det: «I notfisket etter makrell er det ikke tillatt å slippe hele eller deler av fangsten når det er fare for neddreping». Men det har vært krevende å håndheve regelverket.

KJAPP SJEKK: På bare noen minutter finner man ut om noten inneholder mye fisk man ikke ønsker å ta om bord.
Havforskningsinstituttet

I 2011 ble det innført en grense for slipping i makrell­fisket når syv åttedeler av noten er tatt inn. Alle båtene må markere denne grensen med en hvit markeringsblåse montert godt synlig for kystvaktens kon­trollører. Regelen er enkel å kontrollere og skal redusere faren for at makrell dør på grunn av for høye tettheter før slipping.

Ulovlig i Peru

Også i utlandet er det strenge regler mot slipping. I Peru, med verdens største notfiskerier, er det ulovlig å slippe fisk. Hvis fangsten inneholder fisk under minstemål, resulterer det i høye bøter og stenging av fiskefelt.

EU er også i ferd med å innføre regelverk som ikke tillater slipping etter at en viss del av noten i makrell— og sildefiskeriene er tatt om bord.

For at fiskerne skal kunne følge regelverket og fortsatt fiske på en effektiv og lønnsom måte, er det behov for instrumenter og metoder som gir fiskerne fangstinformasjon i en tidligere fase av fisket mens det fortsatt er lovlig og ansvarlig å slippe uønskede fangster. Fangstkontroll er også blitt pekt ut av fiskeflåten som den viktigste forutsetningen for å lykkes med et rasjonelt, bærekraftig og lønnsomt fiskeri, ifølge Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.

NYE REGLER: EU er i ferd med å innføre regelverk som ikke tillater slipping av fisk etter at en viss del av noten i makrell- og sildefiskeriene er tatt om bord. Å vite hva man har i noten, blir derfor svært viktig.
Havforskningsinstituttet

På Havforskningsinstituttet satses det nå tungt på forskning og utvikling som skal gi not­fiskerne bedre fangstkontroll. I tillegg til prøvetakingskanonen jobber vi med å utvikle sonar— og kamerateknologi som skal gi mer nøyaktige anslag på art, individstørrelse og mengde før noten blir satt ut.

Snart klar for kommersialisering

Havforskningsinstituttet samarbeider med forsknings- og industripartnere for å videre­utvikle prøvetakingskanonen slik at man er sikker på at den virker under alle fiskeforhold, og for å gjøre den brukervennlig og tilgjengelig på markedet.

Forhåpentlig ser vi i nær fremtid prøvetakingskanonen montert om bord på fiskebåter i Norge og i utlandet. Det vil gi fiskerne muligheten til å fange fisk av optimal kvalitet og størrelse uten at det fører til tap av verdifulle ressurser.

KLAR, FERDIG ...: En tredel av fiskeriene i verden skjer med not, og en tredel av verdens fiskebestander er overfisket. Senioringeniør Jostein Saltskår klargjør prøvetakingskanonen som skyter en liten not ut i den store noten i havet. Slik sjekkes fangsten, og fisk man ikke vil ha kan slippes ut igjen før den trenges sammen langs skutesiden. Da er nemlig risikoen stor for at den dør.
Havforskningsinstituttet