I 20 år er sivilbefolkningen i Nord-Uganda blitt utsatt for en av de verste humanitære katastrofer i verden, som følge av krigen mellom Herrens Motstandshær (LRA) og regjeringsstyrkene. 80 prosent av befolkningen i Nord-Uganda – 1,7 millioner mennesker – er drevet på flukt fra sine hjem og lever i elendige og utrygge flyktningleirer. En halv million mennesker skal være drept. 25.000 barn skal ha blitt bortført av motstandshæren og utnyttet som soldater, tjenere og sex-slaver.

DEN SITTENDE REGJERINGEN i Kampala, med president Yoweri Museveni i spissen, har ikke greid å sikre sin egen sivilbefolknings sikkerhet og grunnleggende rettigheter. Valget denne uken tyder på at Museveni blir sittende, og det er en dårlig nyhet for det hardt pressede folket i Nord-Uganda. Nå er det heller ingen garanti for at forholdene hadde blitt vesentlig bedre om utfordreren Kizza Besigye fra opposisjonen hadde blitt vinneren, men håpet om en endring kunne i det minste blitt større.

VERDENSSAMFUNNET HAR VEGRET seg for å gripe inn i konflikten fordi den er blitt vurdert som et indre anliggende for Uganda. Nå er konflikten i ferd med å destabilisere en hel region, ettersom motstandshæren også har beveget seg inn i Sør-Sudan og den demokratiske republikken Kongo. LRA har i 20 år gjentatte ganger hatt sivilbefolkningen og barna som mål for sine herjinger, og spenningene i regionen har eskalert. Nå er også hjelpeorganisasjonene som opererer i området blitt et uttalt mål for LRA.

FNS SIKKERHETSRÅD BURDE for lengst tatt affære overfor regjeringen i Kampala. Uavhengig av hvem som vinner det første demokratiske valget i Uganda på 25 år, bør sikkerhetsrådet pålegge regjeringen å beskytte landets egen befolkning. Med Barnekonvensjonen i hånd, bør det være grunn god nok til å se på situasjonen som alt annet enn et indre anliggende for Uganda. Greier ikke landets myndigheter å sikre sin egen sivilbefolkning, bør fredsbevarende styrker settes inn, om FN har aldri så dårlige erfaringer fra tidligere fremstøt i Afrika.

Norske Redd Barna har karakterisert situasjonen i Nord-Uganda som «verdens verste systematiserte overgrep mot barn». I dag er Uganda et av Norges viktigste samarbeidsland i bistandspolitikken. Derfor påligger det også Norge et ansvar for å bringe landets humanitære situasjon opp på dagsordenen i FN.