— At det finnes barn som ikke får hjelp, har alvorlige konsekvenser. De kan falle ut av skolen, få ødelagt utdannelse, få tilleggsproblemer som angst og depresjon. I tillegg er de mer utsatt for rusmisbruk, sier Jan Haavik, overlege ved Haukeland Universitetssykehus og spesialist i voksenpsykiatri.

Tall fra reseptregisteret hos Folkehelseinstituttet viser at Hordaland er det fylket med færrest brukere av ADHD-medisin i forhold til innbyggertall. Alle årene fra 2004 til 2007, som er de tilgjengelige årstallene i registeret, har Hordaland vært på bunn når det gjelder innbyggere som bruker legemidler mot ADHD.

- Ikke færre

Knut Bronder, assisterende generalsekretær i foreningen ADHD Norge, tror ikke det er den friske luften på Vestlandet som gir Hordaland bunnplassering i ADHD-medisinering.

— Det er ingen grunn til å tro at det er færre i Hordaland som har ADHD. Hovedårsaken er at det har vært lav kapasitet i psykiatrien i Helse Vest, det er lite helsepersonell til å stille diagnoser, sier han.

I 2007 var det 12,27 brukere personer per 1000 innbyggere i Hordaland som brukte ADHD-medisin. Landsgjennomsnittet var seksti prosent høyere. I alle andre aldersklasser ligger også Hordaland langt lavere enn landsgjennomsnittet i bruk av ADHD-medisin.

- Økt risiko for rus

Bronder er bekymret på vegne av de barna som ikke får stilt diagnosen tidlig.

— Mangelen på barne- og ungdomspsykiatere gjør at mange av barna ikke vil få god nok oppfølging, noe som kan gi alvorlige problemer senere i livet. Barn med ADHD som får behandling, har ingen økt risiko for å bli rusmisbrukere. For dem som ikke får behandling, øker sannsynligheten for å bli rusmisbruker med 80 prosent viser forskning. Behandling gir bedre skoleresultater, bedre sosial tilpasning og det har positiv innvirkning på selvtilliten, sier han.

Jan Haavik, tror også at færre barn med ADHD i Hordaland blir fanget opp av helsevesenet enn andre steder i landet.

— Man kan stille seg spørsmålet om de som bør få hjelp, får det. Både for voksne og barn har det vært dårlig psykiaterdekning i Hordaland. Helse Vest og Helse Bergen har en utfordring i å bygge ut barne- og ungdomspsykiatrien, sier han.

- God utvikling

Liv Åse Dybdal, avdelingssjef for poliklinikk i Helse Bergen, opplever nå at arbeidet for å rekruttere flere barnepsykiatere gir gevinst.

— Mangelen på barnepsykiatere har vært en flaskehals. Men utviklingen er god, og dekningen aldri vært så bra som nå. Vi har barnepsykiatere ved alle poliklinikkene, og fra august vil det øke med ytterligere 2,5 stillinger.

— Hvorfor har det vært vanskelig å rekruttere barnepsykiatere?

— Jeg vet ikke hvorfor, men psykiatri har kanskje ikke vært legenes førstevalg. Det er ikke bare innen barnepsykiatri det har vært vanskelig å rekruttere, det har det også vært i voksenpsykiatrien.

Det nasjonale målet for andelen av barn som skal ha et tilbud fra det psykiske helsevernet er i dag på fem prosent. I Bergen har 3,9 prosent av barna et slikt tilbud.

— At vi nå får flere stillinger, gjør det realistisk å nå målet om fem prosents dekningsgrad til neste år, sier Dybdal.

Lang ventetid

Rita Skavhellen, psykologspesialist ved Psykisk helsevern for Barn og Ungdom i Bergen, mener tilbudet for dem som får hjelp er bedre, men at hjelpen bør komme raskere.

— Vi har et problem med ventetiden, det tar lang tid å få diagnose. Vi skulle hatt flere ressurser i vårt system. Men vi har jobbet aktivt for å bedre kvaliteten på diagnosesettingen og for å øke kompetansen vår på ADHD. Hjelpen er bedre nå enn for noen år siden.

Synspunkt om ADHD-medisinering? Si din mening her.

Helge Skodvin
Helge Skodvin