— Dette er bare ett av mange eksempler på at kvinners arbeid ikke blir verdsatt og tatt på alvor, sier Ann-Louis Nordstrand, leder i Norges Kvinne- og Familieforbund (tidligere Norges Husmorforbund).

Kutt i trygden

Nordstrand kjenner seg godt igjen i historien til den 62 år gamle kvinnen som BT fortalte om i lørdagsavisen. Elsie Brekke får bare utbetalt 70 prosent uføretrygd fordi hun er i stand til å utføre litt husarbeid av den letteste sorten. Det hjelper ikke at legen har erklært henne 100 prosent ufør. Han mener bestemt at hun har krav på full trygd.

— Jeg er helt enig med legen som kaller dette for en kvinnediskriminerende praksis. Det er symptomatisk for hvordan arbeid som tradisjonelt blir betegnet som kvinnearbeid nedvurderes på alle områder i samfunnet, sier Nordstrand.

Tilfeldig omsorgslønn

Hun mener praktiseringen av systemet med omsorgslønn er et annet eksempel som tydeliggjør de samme holdningene.

— Selv om det er lovbestemt at kvinner som tar ansvar for barn, eldre eller syke familiemedlemmer skal ha omsorgslønn, er det svært tilfeldig hvordan denne ordningen praktiseres.

Nordstrand peker på at mange kommuner ikke engang har satt omsorgslønn opp som egen budsjettpost i sine kommunebudsjetter, eller de setter posten i null. Resultatet blir at kvinner som har lyst til å påta seg oppgavene, må melde pass fordi økonomien ikke tillater det.

— Da blir det institusjonsplasser i stedet, noe som er en svært kostbar løsning samfunnsøkonomisk sett. Dette viser hvor lettvint man egentlig tar på dette, og hvor lite villig man er til å ta på alvor at arbeid i hjemmet faktisk er en viktig verdiskapende faktor i samfunnet.

Ikke «snyltere»

— Hjemmearbeidende kvinner som i hele eller deler av sitt yrkesliv velger å ta omsorg i eget hjem, er ikke «snyltere» på samfunnet. Tvert imot er de aktive og viktige samfunnsbyggere.

— Jeg tror vi fortsatt har en jobb å gjøre når det gjelder synet på arbeid som tradisjonelt har vært utført av kvinner. Vi har riktig nok beveget oss bort fra det gamle kjønnsrollemønsteret. Spørsmålet er likevel om vi er på vei inn i et nytt, rigid mønster der kvinnene fortsatt blir de økonomiske taperne.