Fra 2005 er det kartlagt 700 mulige rasfarlige steder i Bergen. De siste årene har også Bergen kommune nøye fått vurdert hvilke av disse stedene som bør sikres mot ras på grunn av endrede klimaforhold og mer nedbør. Totalt ligger rundt 200 boliger i Bergen i slike områder.

— Vi regner Bergen for en foregangskommune når det gjelder å ha oversikten over hvor det er rasfarlig. Den jobben er nå gjort. Hvem som skal betale for å få gjennomført sikringen er et politisk spørsmål. Vi har bare lagt til grunn at det i utgangspunktet er grunneiers ansvar, sier seksjonsleder i etat for byggesaker, Ulf Sæterdal, til BT.

Kommunen har sendt brev til alle de grunneierne det gjelder. Men kan ikke pålegge noen å rassikre uten at faren er akutt.

— I de fleste tilfellene dreier det seg ikke om akutt fare. Men konklusjonen er at det bør sikres, sier han.

Ingen tar ansvar

— Vi er stolte over at Bergen er en foregangskommune når det gjelder rasfarekartlegging. Og kommunen selv har rassikret for millioner av kroner de siste årene. Men det er likevel ikke i så stort monn som vi burde. Enda verre er det for private grunneiere. For dem er det kjempekrevende å plutselig måtte rassikre for mange millioner kroner. Derfor mener vi at staten må ta ansvar. Vi lever i et fjelland der klimaet har forandret seg. Det ville være urimelig at kommuner og private skal få regningen, sier byrådsleder Monica Mæland.

— Vi har prøvd å være konstruktiv overfor staten, og sendt brev til flere departementer. Det virker imidlertid som om ingen departementer tar ansvar. Saken er bare flyttet fra departementet til departement – uten at Bergen kommune har fått noe svar, sier Mæland.

- Ble lovet sikring

Familien Kvamme i Kolstien 33 er blant dem i Bergen som lever i et område som har fått karakteristikken "bør rassikres".

— Det fikk vi vite allerede i 2006. Da sa byråd Lisbeth Iversen at rasfaren kom fra kommunal grunn, og at området skulle sikres. Kommunen skulle søke staten om penger. Hvis de fikk nei, skulle kommunen selv betale, lovet Iversen den gang, sier Terje Kvamme.

I 2008 fokuserte BT nettopp på familien Kvammes usikkerhet. For ingenting hadde skjedd på to år. I 2008 hadde imidlertid Olje- og energidepartementet tatt ansvaret for en ny skredetat, gjennom NVE, som skulle bidra økonomisk til rassikringstiltakene.

Tre år senere bekrefter Kvamme at fortsatt er området like usikret. Og han kan vise til at steiner raser ut. Han lurer på hvor lenge familien må vente på at kommunen venter på staten. Og hva om et ras kommer? Hvem er ansvarlig hvis noe går galt? Kan en privat grunneier eller en kommune komme i erstatningsansvar når de har fått melding om at området er rasfarlig?

— Det er mye uklarheter rundt slike spørsmål. Vi vet rett og slett ikke, sier seksjonsleder Ulf Sæterdal i Bergen kommune.

— Vår oppgave er å kartlegge.

Justisdepartementet

Byrådsleder Monica Mæland sier at Justisdepartementet nå også er blitt et beredskapsdepartement. Og at det derfor er naturlig at tiltak for å forhindre ras kommer under dem.

— Etter Utøya skjønner vi at andre problemstillinger kommer først nå. Men noe må skje. Og vi skal følge det opp, sier Mæland.

Si din mening i kommentarfeltet under!