Husene i Tellevikveien i Salhus klorer seg fast. Det gjør også flere kampesteiner hundre meter over hustakene. En av dem holdes tilsynelatende kun tilbake av et askekratt.

– De ligger jo pinadø rett over oss. Dette er jo helt forferdelig, utbryter Gerd Johnsen.

Raste i fjor

Sammen med datteren Alicia og Johnny Fornes klatrer de opp den bratte skråningen over huset. Etter storraset i august i fjor var geolog på stedet og sjekket forholdene ved eneboligene i området.

– De sa at huset vårt lå trygt. De kan umulig ha vært her oppe. Jeg er sjokkert over hvor dårlig det ser ut, sier Johnny Fornes.

I Salhus har Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlagt et 20-talls steder som potensielt rasfarlige. Undersøkelsene for hele Bergen var ferdig i 2007. Da hadde NGU lokalisert over 700 mulige rasfarlige steder i nærheten av hus eller tomter regulert til boligformål.

– Bergen har gjort grundigere undersøkelser av rasfarlige områder enn noen annen norsk kommune. Dermed vet vi også ganske mye om hvor det er grunn til å være bekymret, sier byrådsleder Monica Mæland.

Neste fase er å avklare hvilke av de mange stedene som trenger rassikring.

Står i stampe

Så langt har kommunen vurdert behovet for rassikring i Kolstien på Landås, Breistølen i Sandviken og Teigane i Arna.

– Vi jobber for tiden på flere andre steder og utover våren håper vi å starte arbeidet med å vurdere sikringstiltak, sier geolog Gunn Østvik Petersen i Bergen kommune.

Områdene det gjelder er Salhus og Fjellsiden, begge regnet som noen av de mer rasutsatte områdene i Bergen.

– Det er veldig positivt dersom kommunen kan ta ansvar og rassikre området. Folk har ikke råd til en slik ekstra regning, sier Gerd Johnsen.

Dyr kartlegging

Kommunens problem er at undersøkelsene koster penger, mye penger. Hvert enkelt sted må vurderes nærmere. Foreløpige tall har antydet en prislapp på flere titalls millioner kroner.

– Vi hadde håpet å få staten med på regningen, men har ikke fått svar på våre brev, sier Monica Mæland.

Det betyr at det kan ta tid før kommunen har en skikkelig oversikt over hvor det er behov for rassikring. Men Mæland lover at saken kommer opp på en budsjettkonferanse i dag.

– Det er en fortløpende debatt hos oss og et budsjettspørsmål om hvor mye vi skal bruke. Inntil staten stiller opp fortsetter vi kartleggingen for egen regning, men dessverre ikke i det tempoet vi kunne om vi hadde fått statlige bidrag.

Og dyrere vil det bli

For i tredje fase skal det brukes penger på selve sikringen. Og det blir enda mye dyrere.

I Salhus vet de hva rasfare innebærer. Gerd Johnsens foreldre bygget huset i 1958. Den gang ble en av steinene i fjellsiden murt fast.

– De sa det skulle ta hundre år før den kom ned. Det gikk drøyt 20 år så kom den, forteller Gerd.

Selv var hun på skolen, da moren måtte springe for livet for å unngå steinene som braste ned i hagen. Siden har det gått ytterligere fire ras i området som hun kan huske.

Hun liker ikke å tenke på at de bor i et rasfarlig område. Men innrømmer at tragedien på Hatlestad terrasse var en vekker.

– Jeg tenker på at soverommet til datteren min ligger i retning av den farlige skråningen, sier Gerd Johnsen.

I EN TYNN TRÅD: Noen spinkle trær hindrer tilsynelatende denne kampesteinen fra å brase hundre meter ned i boligen til Johnny Fornes og Alicia-Nicol J. Fernandez. ¿ Her må det sikring og rydding til, men det er et problem at man ikke får maskiner opp hit, sier Fornes. Foto: Tor Høvik
TOR HØVIK
SALHUS: Steinene landet like ved Lekkerbisken i Salhus og om lag 100 meter fra krysset mellom Tellevikvegen og Salhusvegen. Arkivfoto: Pål Engesæter.
Pål Engesæter