- Jeg har hele tiden sagt at porsjonene er for små, sier Signy Madsen, beboer ved Metodistkirken alders- og sykehjem.

Sist torsdag satt hun nederst ved bordet og svelget kålrabistappe med raspeballer og baconfett. Pluss en «altfor saltet pølse». Fårekjøttet tok slutt før alle hadde forsynt seg.

Madsen sitter som brukerrepresentant i produktrådet og har der kritisert både hva og hvor mye mat det blir servert.

- Sausene er for salte. Det samme gjelder suppene. I går hadde vi blomkålsuppe, men blomkål er der jo ikke i den. Det blir en salt jevning av det.

Metodistkirkens hjem på Storhaugen hadde eget kjøkken. Helt til institusjonen ble innhentet av kjøkkenreformen.

- Helt ypperlig mat hadde vi, sier Signy Madsen og legger til: - Nå er det kommunen som bestemmer hva vi skal spise og hvor mye. Når kommunen ikke har penger blir det å kjøpe billig. Da må man kjøpe sekunda vare, slik er det, sier det frittalende aldershjemsbeboeren.

Else Johanne Valskog representerer det sentrale eldrerådet og leder produktrådet. Hun er mer opptatt av kvaliteten på maten enn mengden av den.

- Jeg har smakt på maten som blir servert, og for mine smaksorganer holder det ikke mål. Det hører vi også på tilbakemeldingene fra eldresentrene, der de sprekeste eldre spiser. Beboerne på sykehjem er ofte for svake til å kreve bedre og spiser dessuten lite, sier Else Johanne Valskog.

En evaluering av hele kjøkkenreformen er like om hjørnet. Den skal til bystyret i april og vil ifølge Håkon Gjelsvik gi svar på både om de ansatte har fått tilstrekkelig opplæring og hva brukerne synes om den nye maten.