I nærmere fem år har ti familier fra Hatlestad-raset gått med en drøm om få bygge nye hus på Kaland gård. Men nå har samtlige familier trukket seg fra prosjektet. Årsaken er at det har tatt for lang tid og at tomtene er blitt for dyre.

— Det er uaktuelt for oss på grunn av tidsaspektet og tomteprisen på 1,5 millioner kroner, sier Grete Skorpen Nygaard.

Hun og familien kjøpte nytt hus for tre år siden i samme området.

— De sa at de kunne klare en regulering på tre til fire måneder. Men da det hadde gått to år og vi fremdeles ikke viste hva som ble det endelige resultatet, tenkte vi nei dette kan vi ikke vente på. Hvor lenge skal man bo i en koffert?, spør hun.

— Det synes jeg er trist. Men det er ikke noe jeg kan gjøre med det. Det er et valg de har tatt, sier grunneier Hans Kristian Lund.

Lang ventetid

Det var eieren av Kaland gård, Anne Grethe Westfal-Larsen, som ønsket at gi gratis tomter til de som hadde mistet sine hus i Hatlestad-raset. Hennes sønn, Hans Kristian Lund, og søsteren har prøvd å oppfylle morens ønske etter at hun døde i 2006. Men det har tatt tid med byråkrati og stadig nye saksbehandlinger. Først høsten 2009 ble det gitt grønt lys for reguleringsplanen.

— Beboerne har vært informert hele tiden om hvor mye dette vil koste, så det kan ikke komme som et sjokk på dem nå, sier Lund.

— Beboerne har nok også hatt forventninger til priser i et helt annet leie, sier advokat Ståle Eeg Nielsen som representerer grunneier.

For dyre tomter

Eeg Nielsen og Lund legger skylden på Fylkesmannens vedtak, som reduserte antall boliger på området fra 15 enheter til 10.

— Det er klart at regnestykket for beboerne endres dramatisk, når regnestykket skal deles på 10 og ikke 15. Vi fikk også ytterlige omkostninger fordi vi måtte omregulere på nytt etter disse endringene, sier Eeg Nielsen

Tidligere Hatlestad-beboere Rune Skjelvik og May Britt Thy Skjelvik kjøpte ny bolig kort tid etter raset. De har på lik linje med de andre beboerne trukket seg fra prosjektet.

— Vi skjønte fort at dette kom til å ta tid og hvis det ble noe av Kaland gård kunne vi eventuelt selge huset igjen og kanskje også tjene penger på salget. Det ga oss uansett en sikkerhet. Men slik det er nå er tomtene helt uaktuelle og de er også blitt altfor dyre, sier Rune Skjelvik.

Føler seg brukt

Mange av Hatlestad-beboerne mener også at beboerne er blitt brukt til å få omregulert tomten til boliger.

— Grunneier har forsøkt å regulere tomtene før uten å ha fått det til. Jeg føler vi er blitt brukt slik at grunneier skulle få tomten regulert til boliger og det har jeg ikke sansen for i det hele tatt, sier Nygaard.

— Det synes jeg faller på sin egen urimelighet. Vår hensikt er ikke å utnytte deres ulykke. Det blir et slag langt under beltestedet, svarer grunneier Lund.

Men grunneier bekrefter at tomten tidligere har vært forsøkt omregulert til boliger uten å få godkjenning.

— Jeg synes det lukter dårlig av det endelige resultatet. Det er tydelig at hensikten fra første dag var at vi skulle brukes som middel for å få regulert tomten til boliger. Enden på visen er at de gratis tomtene ikke er lønnsomme å ta i mot, og grunneieren står igjen som vinneren, sier Skjelvik.

— Hadde man visst at det skulle komme slike beskyldninger, hadde jeg ikke gjort det. Jeg har ikke ord for det, sier Lund.

- Tror du tomtene hadde blitt omregulert uten Hatlestad-beboerne?

— Det ønsker jeg ikke jeg ta noen stilling til, svarer Lund

Solgt på det åpne markedet

Advokat Eeg-Nilsen sier at planleggingen går sin gang og at prosjektet vil bli gjennomført også uten Hatlestad-beboerne.

— Grunneiere kan ikke hive penge sine ut av vinduet, så han må gjøre arbeidet ferdig slik at han kan få tilbake pengene og få solgt dette, sier Eeg Nielsen.

— Jeg har lagt ut nærmere 1,5 millioner kroner. Det vil få store økonomiske konsekvenser for meg dersom jeg ikke får solgt tomtene, sier Lund.

Eeg Nielsen påpeker at Hatelstad-beboerne vil få et fornyet tilbud når tomtene er klar for salg.