Nå ber de om fortgang i byggesaken.

Ti av familiene som fikk husene sine ødelagt den dramatiske rasnatten 14. september 2005 har bedt om å få bygge nye hus på et område på Kaland gård, ikke langt fra Hatlestad terrasse. De fleste har ordnet seg kortsiktig i leide boliger i påvente av at byggingen kan starte.

Se btv-reportasje

I langdrag

Grunneieren er positiv, kommunen er positiv, men saksbehandlingen drar i langdrag hos Hordaland fylkes landbruksmyndigheter. Problemet er at området defineres som LNF-område, det vil si et område som er regulert til landbruk, natur og friluftsliv.

Det dreier seg om et område på ca. ti mål i utkanten av innmarken på gården.

Nå begynner tålmodigheten å ta slutt for de ti familiene som har bestemt seg for å holde sammen etter den traumatiske natten.

Sammensveiset

— Det er en grunn til at vi ønsker å bo sammen. Vi var gode naboer da vi bodde i Hatlestad terrasse også, men da var vi stort sett bare på nikk. Nå føler vi et helt annet og tettere fellesskap på grunn av opplevelsene som vi deler. Derfor er dette byggeprosjektet så viktig for oss.

— Tiden etter ulykkesnatten har vært en stor påkjenning for alle oss som var berørt. Noen sliter fortsatt med psykiske ettervirkninger, og belastningen ved å bo midlertidig - uten å vite når man kan begynne å bygge et trygt og permanent hjem - er en ekstra byrde, sier Helen Kaland. Hun og hennes familie er blant dem som skal bygge.

Viktig for barna

Det er et viktig poeng for familiene at barna fortsatt skal kunne holde sammen. Det er 24 barn i de ti familiene. De fleste går fortsatt på Kaland skole, der de også gikk før ulykken.

Verken Helen Kaland eller de andre kan se hvorfor det tar så lang tid å få grønt lys for byggingen. Området som er utpekt, har aldri vært dyrket, det er snakk om et kupert og krattbevokst areal som skal ha vært brukt til hestebeite en gang i tiden.

Positiv kommune

Bergen kommune har hele tiden vært positiv til at Hatlestad-folkene får bygge. Kommunen påtok seg et overordnet ansvar for den situasjonen beboerne havnet i som følge av den tragiske ulykken. 19 hus ble ødelagt eller gjort ubeboelige i raset. En enstemmig komité for miljø og byutvikling har gått inn for at boligprosjektet skal gjennomføres.

Imponert over støtte

— Vi har ingen ting å klandre kommunen for i denne saken, sier en av husbyggerne, Malvin Holsen.

— Tvert imot er vi imponert over hvor godt kommunen har ivaretatt våre interesser i denne saken. Politikere fra alle partier har stilt opp oss. De har skjønt at dette er en ekstraordinær situasjon og har gjort alt de har kunnet for oss. Det setter vi umåtelig stor pris på, sier han.

I første omgang var 13 familier interessert i å bygge nytt på Kaland, men noen få har gitt opp i mellomtiden. De ti som gjenstår er fast bestemt på å gjennomføre boligprosjektet, selv om det drar ut i tid.

Siste ønske fra grunneier

Den tidligere eieren av Kaland gård, Anne Grethe Westfal-Larsen Lund døde i juni 2006. Det var hennes uttalte ønske før hun døde at familiene som trengte nye hus etter rasulykken, skulle få bygge på gården.

— Jeg kan bekrefte at dette var et meget sterkt ønske fra hennes side, og jeg håper og tror at ønsket hennes skal kunne realiseres, sier sønnen, Hans Kristian Westfal-Larsen Lund.

Kan bli forsinket

Fylkeslandbruksstyret i Hordaland har reist såkalt motsegn mot byggeplanene. Det betyr at de finner saken så prinsipiell at bystyret kan komme til å miste sin godkjenningsmyndighet, og at saken må avgjøres av Miljøverndepartementet. Det betyr i så fall ytterligere forsinkelser i fremdriften av prosjektet.

Hatlestadbeboernes advokat, Ståle Eeg Nielsen har krevd at Fylkeslandbruksstyret tar dette opp til ny behandling og i stedet setter seg grundigere inn i forholdene på stedet.

— Administrasjonen har plukket ut en av 15 sider fra reguleringspresentasjonen og sendt dette til Fylkesmannen. Uttalelser fra jordbrukssakkyndige og en befaring vil dokumentere at planområdet ikke omfatter dyrket mark, sier Eeg Nielsen.

I det siste utkastet er husene trukket helt tilbake i terrenget slik at de knapt nok blir synlig fra veien, og slik at de overhodet ikke berører dyrket eller dyrkbar mark.

— Dokumentene som landbruksstyret har fått oversendt fra kommunen mangler viktige opplysninger om dette, sier Eeg Nielsen.