Allerede før raset på Hatlestad var det snakk om å lage en såkalt risiko— og sårbarhetsanalyse for hele Bergen. Etter det fatale raset vil kommunen sette fart i den delen av kartleggingen som dreier seg om fare for flom, vind og ras.

Det opplyser kommunaldirektør for byutvikling Edel Eikeseth. Analysen vil om kort tid blir satt ut på oppdrag, forteller kommunaldirektøren.

— Skal hele kommunen kartlegges?

— I praksis, ja. Men det skjer ved at vi først plukker ut potensielt farlige områder som så undersøkes nærmere.

— Hva skjer da med boligområder der det blir avdekket ras- eller flomfare?

— Ifølge plan- og bygningsloven kan kommunen utstede pålegg om sikring til grunneierne. Men her må både eiendomsforhold og juridiske forhold vurderes, sier Eikeseth.

Geologer i nye felt

Nytt byggeland blir i dag kartlagt gjennom arbeidet med reguleringsplan. For eksempel har geologer gjennomgått rasfaren i nye byggefelt på Valla. Det skjedde ikke i forbindelse med utbyggingen av Hatlestad terrasse.

Risiko og sårbarhetsanalysen inngår i rulleringen av kommuneplanens arealdel. Det øvrige arbeidet med rulleringen skal gjennomføres i løpet av 2006.

På oppdrag fra veietaten sjekket Multiconsult i forrige uke en serie lokaliteter der befolkningen varslet om skredfare. Dette ble gjort på Bråtet, i Munkebotn, Kolstibotn, Osbanen ved Titlestad, Kismul, Dyngelandsvegen, Søråshøgda og ved Romslo. Ved ingen av disse stedene er liv og helse truet av ras, mener geologene.

— Vi prioriterer disse henvendelsene for å skape trygghet, sier samferdselssjef Ove Foldnes.

Byggesakssjef får ansvar

— Hva skal folk gjøre hvis de er usikker på et brattheng over huset eller på skoleveien?

— I første omgang ta kontakt med grunneier. Eventuelt organisere seg og kontakte geolog for å få rasfaren vurdert. Hvis ikke det nytter med henvendelser til grunneier, eller hvis faren er helt akutt, kan kommunen kobles inn, sier Foldnes til Bergens Tidende.

Byggesakssjef Ann Iren Fagerbakke har nå fått ansvar for å koordinere slike bekymringsmeldinger til kommunen.

— Historien på Hatlestad viser at det er behov for at alle bekymringsmeldinger blir likt håndtert, sier kommunaldirektør Edel Eikeseth.

Bekymringsmeldingene fra beboerne på Hatlestad ble sendt fra byggesak til veietaten og tilbake. Etter befaring ble det satt opp skilt med fare for steinsprang. Nye runder med brev til kommunen endte med at beboerne ble bedt om å kontakte grunneierne.