Kristelig Folkeparti (KrF) er opprørt over at regjeringen foreslår å endre både navn og innhold til dagens KRL-fag (Kristendoms-, religions— og livssynskunnskap).

Endringsforslagene følger av at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i sommer fastslo at KRL-faget er i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Men KrF mener regjeringen går lenger enn nødvendig.

– Det er helt tydelig at SV har benyttet sjansen til å gå langt utover det menneskerettighetene krever. Nå utsletter man Norges tusenårige historie med kristendommen som en stor del av vår kulturarv, sier KrFs 1. nestleder, stortingsrepresentant Dagrun Eriksen.

Sp: Kjør debatt!

Senterpartiets medlem av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, Inger Enger, er forsiktig i sine kommentarer til forslaget om endring av KRL-faget.

– Vi støtter helt at det må komme noen endringer, men jeg vil understreke at dette er et høringsforslag. Mitt råd er at alle som er opptatt av et godt KRL-fag, både lærere og foreldre, bør engasjere seg i høringsrundene, sier Enger.

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) regner med debatt om forslaget, men er sterk i troen på at han har funnet en god modell.

– Jeg har lagt avgjørende vekt på at vi må gjøre endringer som helt tydelig sikrer at vi ikke har et fag som er forkynnende, men som skal være et kunnskapsfag som vektlegger etikk, livssyn og kunnskap om religion, sier Solhjell.

– Det viktigste er at lovbestemmelsen skrives om og nå legger sterk vekt på at faget skal presentere ulike verdensreligioner på en objektiv, kritisk og pluralistisk måte, fortsetter han.

– Gode signaler

Human-Etisk Forbund er fornøyd med signalene fra regjeringen, men kritisk avventende til hvordan det nye faget vil bli praktisert i skolen.

– Forslaget til endring i opplæringsloven og navneendringen på faget er bra, men vi er ikke trygge på at dette faget vil fungere i praksis på den enkelte skole, sier pressesjef Jens Brun-Pedersen i Human-Etisk Forbund.

Han viser til at intensjonen om å undervise i religion, livssyn og etikk på en «objektiv, kritisk og pluralistisk måte», også er et uttrykt mål for dagens KRL-fag.

– Intensjonen med faget har aldri vært det store problemet. Det er implementeringen og gjennomføringen som er problemet, sier Brun-Pedersen.

– Så lenge vi har kristne formålsparagrafer for norsk skole, hjelper disse gode forsettene lite. Vi må ha en endring av formålsparagraf, totalt nye læreverk og andre ordninger for etterutdanning av KRL-lærere, for at disse intensjonene skal bli oppfylt, sier han.

Frykter stoppeklokke-tilstander

Ett av forslagene fra regjeringen går ut på å endre dagens bestemmelse om en prosentvis fordeling av læretiden på de ulike emnene i KRL-faget. KrF frykter at lærerne framover må stå med stoppeklokke for å passe på at de ikke underviser ett minutt mer om én religion enn en annen.

Det blir avvist av kunnskapsministeren.

– Det vil fortsatt være slik at det kvantitativt brukes mer tid på kristendom enn på andre religioner. Det er på grunn av den særlige stillingen kristendommen historisk har i Norge, sier Solhjell.

Regjeringen foreslår ikke store endringer i fritaksbestemmelsen. Det eneste er å pålegge skolene å informere elever og foreldre om innholdet i det nye RLE-faget, i tillegg til om reglene for fritak.

Endringsforslagene blir nå sendt ut på høring med svarfrist 4. februar 2008. Lovforslagene skal deretter legges fram for Stortinget til våren, og gjelde fra skoleåret 2008/2009 dersom de blir godkjent.

ØNSKER ENDRINGER: Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) sendte fredag ut forslag til endring av KRL-faget på høring. ARKIVFOTO: SCANPIX