De siste 100 årene er nærmere 2000 mennesker drept i norske skredulykker, viser tall fra Norges geologiske undersøkelser (NGU). Rundt ti prosent av de omkomne mistet livet i skred som traff veinettet — de øvrige ble drept som følge av skred som rammet bebyggelse.

- Boliger må prioriteres

Administrerende direktør ved NGU, Arne Bjørlykke, mener skredkartlegging i områder hvor folk faktisk bor og arbeider må prioriteres mye sterkere enn hva tilfellet er i dag. NGU tok over det nasjonale ansvaret for kartlegging av skredfare i 2004.

-Hittil er skredsikring langs veiene blitt prioritert, sier Bjørlykke.

— Staten og veivesenet har god kontroll på rasfaren, og bruker 500 millioner kroner hvert år på sikring av rasutsatte veistrekninger. Dette er godt anvendte penger, men en grundig kartlegging med påfølgende sikring av boligområder henger etter i mange kommuner.

Han mener det er nødvendig med en statlig oversiktskartlegging som kan vise kommunene hvor problemene er størst. Derfor har NGU også søkt staten om en ekstrabevilgning på 20 millioner kroner for å styrke kartleggingen av faren for skred i boligområder.

— Mange kommuner har naturlig nok mangelfull kompetanse på dette området. Noen av dem vet ikke engang selv at de har rasfarlige områder innenfor sine kommunegrenser, fastslår Bjørlykke.

Frykter steinblokk i hodet

I dag bruker NGU ti millioner kroner årlig til databasen skrednett.no og til kartlegging av skred.

— Det sier seg selv at dette beløpet er altfor lite, sier Bjørlykke, som har store forhåpninger til at basen kan bli et sted hvor alle kan gå inn og sjekke hvilke områder som er rasfarlige. For eksempel når du skal kjøpe ny bolig.

Han tror årsakene til at skredsikringen langs veiene har kommet godt ut er at samferdselspolitikere er veldig opptatte av veiene, og at ansvaret er lett å plassere: Vegdirektoratet. I tillegg kan frykten virke inn.

— De fleste har vel et skrekkscenario om å få en steinblokk i hodet når de kjøre langs bratte skråninger. Selv om boligen kanskje er skredutsatt, tenker ikke folk så mye på det når de har bodd der i mange år uten at noe har skjedd.